tirsdag 13. desember 2011

gjøre selv!


Sett at vi skiller mellom tradisjonelle kvinnesysler og tradisjonelle mannssysler. Bare for resonementets skyld. Ikke fordi det er enkelt eller mulig - eller for å på noen måte hevde at det er forskjell på hva menn og kvinner kan gjøre. Men altså - la oss nå si rent teoretisk - at det finnes en haug med praktiske oppgaver som det tradisjonelt, gjennomsnittlig osv har vært vanligst at kvinner drev med - og tilsvarende for menn...

Enklest er det med kvinneoppgavene. Vask. Matstell. Småbarnsstell, og i stor grad også sykestell. Strikke, sy, veve - klesproduksjon. I stor grad også klesreparasjon - stoppe og lappe, sy i en knapp, legge opp en bukse. Og så de oppgavene som kan knyttes til pynt og utsmykking, - gjøre det koselig i hjemmet, sette opp blomster, legge på en duk, hekle en hyllebord eller en pen grytelapp til både pryd og nytte. I sum er slikt ordentlig hjemmearbeid fra bunnen av noe en burde få være stolt over å prestere.

Hvis nå den teoretiske motsatsen til disse tradisjonelle kvinneoppgavene skulle være for eksempel jakt- og fiske (for overlevelse, ikke for gutteturen), vedhugst, bygge eget hus osv. - så er det noe som blir tydelig: Utviklingen har i stor grad fjernet de tradisjonelle mannsoppgavene. De har gått ut på dato. Få lever av egen jaktfangst, få driver direkte naturalhusholdning på den måten.

Men kvinneoppgavene (de tradisjonelle, teoretiske - husk jeg sier ikke at bare kvinner kan gjøre dette....) - de har vi der fortsatt. Husene våre må fortsatt vaskes, maten lages, småbarna stelles og klærne repareres. (Lage klærne er nok en annen sak i vår tid). Går vi i en retning der også disse kvinneoppgavene outsources og fjernes fra folks egne liv? Er det noen andre som vasker, kjøper vi maten ferdig, tilbringer småbarna dagene i andres omsorg, kaster vi i stedet for å reparere? Hva gjør denne fjerningen av sentrale praktiske oppgaver i så fall med oss?

Kvinneoppgaver har ofte gjennom historien vært lavere rangert enn menns oppgaver og prestasjoner. Vi ser at de tradisjonelle praktiske mannsoppgavene er blitt erstattet av jobber der vi bytter innsats mot penger, slik at varer og tjenester igjen kan kjøpes på et marked. Dette er noe som har arvet nettopp preget av å ha høyere rang og verdi. For både kvinner og menn ser det ut til at det som regnes som av høyest verdi, er å selge vår arbeidskraft på et marked og tjene penger for å kjøpe mer på markedet. Dette rangerer over å ta fatt på oppgavene direkte selv, stoppe en sokk selv, bake brød selv.
Slik holdes markedet, pengekarusellen, tredemølla, tidsklemma, institusjonaliseringen av barndommen og kapitalismen i gang....

Vi trenger å opparbeide en ny respekt for det grundige og ordentlige hjemmearbeidet. Gjerne både kvinne- og mannsvariantene av disse. Hvem som gjør hva er underordnet ( - men viktig nok i den enkeltes liv...). Reparasjoner er bærekraftig og miljøriktig. Ordentlig mat er viktig både for miljøet og oss. Være sammen med egne barn trenger ingen ekstra begrunnesle.

Disse oppgavene er ikke overflødige eller verdiløse. Vi trenger dem - og vi burde ikke alltid gå via et marked for å løse disse oppgavene. Det har en egen verdi å holde i livets oppgaver selv.

Mer om dette - se for eksempel denne om jobb og fritid....

4 kommentarer:

  1. Interessant innlegg. Og ja, jeg er til en viss grad enig. Respekt for hjemmearbeidet er viktig. Men hva betyr det? Betalt for å utøve arbeid i eget hjem? I så fall er jeg uenig.

    Og en annen ting: fokus på hjemmearbeid må ikke bli så viktig at det innebærer en nedlatende holdning overfor dem som faktisk ønsker å betale seg fri fra en del tjenester. Vi hadde vaskehjelp der vi bodde tidligere. Fantastisk! Skulle gjerne hatt det igjen. Jeg syns også at innlegget ditt kanskje er litt for negativt. Er det virkelig sånn at den eneste grunnen til at mange velger å ha barna i barnehagen, å kaste hullete sokker i stedet for å stoppe, å kjøpe brød i stedet for å bake selv, er fordi de vil bidra til å holde markedet og pengegallopen i gang? Kan det være at man ønsker å arbeide og mener at barna har det godt i barnehagen? At man ikke liker å bake og faktisk foretrekker å handle fiks ferdige brød i butikken?

    SvarSlett
  2. Hei, Liv Inger. Takk for kommentar. Kanskje jeg har vært litt uklar... Sånt som dette har jeg skrevet om mange ganger. Ofte passer jeg veldig nøye på å gjenta mantraet om at "det er mange måter å leve på, og det er mange måter å leve gode og ansvarlige liv på". For det mener jeg. Jeg mener også at vi er av de mest priviligerte gjennom tidene og på kloden - så valgene vi gjør er valg - og i svært liten grad styrt av nød. Ingen gjør sine valg her i livet for å holde markedet i gang. Men det blir en sum av valgene vi gjør. Også når det gjelder hva slags bilde vi er med på å skape av hva som er normalt - hva som er viktig osv. Jeg forsøker ikke å angripe noen - men å oppvurdere noe. Poengtere at det ikke bare er idiotisk å stoppe sokker eller dyrke gulrøtter (fordi en ville tjent mye mer penger om en jobbet de timene i stedet.) At det finnes flere normer enn å tjene penger. Og da skulle det si seg selv hva jeg mener om det innledende spørsmålet ditt: Nei, jeg mener ikke at en skal få betalt for å arbeide i sitt eget hjem. Jeg snakker om andre verdier enn penger her - det er nettopp poenget.

    SvarSlett
  3. Hei igjen! Mulig jeg tolket deg litt i verste mening. Er vel litt preget av en diskusjon jeg hadde for litt siden angående et lignende tema. Der var en av motdebattantene (tidligere skolevenninne, fra ungdomsskolen) krystallklar på at kvinner som ikke valgte å være hjemme til barnet var minst 2 kanskje burde ventet med å få barn! Hun hyllet mer eller mindre Mostues uttalelser. For hun hadde selv valgt det, å være hjemme med ulønnet permisjon en periode. Og det var sååå bra! Så flott for henne, tenker jeg. Men derfra til å forvente det av alle? Det er så rart. Tror man virkelig at den samme løsninga passer for alle, både barn og voksne?

    Jeg blir kjempeglad for å høre din tilnærming til dette. Og jeg er helt enig! Det er ikke idiotisk å stoppe sokker! Hvis man har lyst til det, så er det tvert imot noe som gir verdi.

    :-)

    SvarSlett
  4. Takk for at du leser meg videre.
    Og så må jeg nok føye til at det er mye av det jeg gjør - som å stoppe sokker for eksempel - som jeg slett ikke vil sette opp på lista over ting jeg har "lyst til". Jeg våkner ingen morgen og har "lyst" til å stoppe. Men det er nå en av de tinga jeg synes må gjøres. Jeg har aldri veldig lyst til å vaske bak do eller vaske kjøleskapet eller for den saks skyld pusse tenna heller - men det er ikke noe jeg vurderer opp på "har jeg lyst-skalaen". Det trengs bare...

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)