Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och
det som stänger.
Mestring gir anerkjennelse - fra både en selv og andre. Dagens samfunn byr på mange mestringskrav, mange slags mål, mange hindre som skal passeres. Nåløyet er ikke bare trangt - det er en hel nålepute full av ulike nåler med ulike øyne. Vi har alle felt vi faller igjennom på. Og i vår nettpubliserte hverdag så blir både fallene og seirene synlige. Det vakre. Det smertefulle. Livet på en scene. Livet som burde fungere. Livet med alle sine mangler og alle sine gyldne små øyeblikk.
Skammen er mestringens motstykke. Ikke-mestringen. Feilingen. Bomme på målene. De synlige seirene viser at det er mulig - for de andre. For alle? Da burde også du klare det! Vi lever liv preget av muligheter og valg. Med fokus på individenes prestasjoner og seire. Feilene er dermed også dine egne. Den som ikke mestrer kan skamme seg. Det er du som feiler.
Veien mot målene er en vei for alle. Med humper, sperringer, tilbakeskritt og fall. Få går en glatt mestringsvei som glitrer fra start til mål.
Det norske samfunnets tradisjon for å forstå seg selv som homogent og likhetsvektleggende medfører en bevaring av Janteloven som like verneverdig som Grunnloven. Du skal ikke skille deg ut. Du skal ikke tro at din alternative vei, dine trinn på en liten sti utenom allfarvei, eller aller minst dine feiltrinn og fall på veien gjør deg verdt noe som helst. Skam deg. Du skiller deg ut.
Ønsket for denne fredagen og alle andre dager: La skammen tilhøre ondskapens gjerninger alene - ikke menneskelivets variasjoner, valg og vrimmel av alternativer, seire og fall.
Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden
-
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.
(Karin Boye)
Bra, kort tekst om et viktig tema. Men er ikke dårlig samvittighet også et motstykke til mestring? Jeg føler at skam er et veldig tynget ord, og ofte er det den dårlige samvittigheten som kommer først og setter seg godt hos meg når jeg ikke mestrer noe jeg "burde" ha mestret. Hvis jeg begynner å skamme meg har jeg tatt et skritt enda lenger ned i kjelleren, og det er et mer alvorlig problem. Men det er kanskje det du understreker - to virkelige motstykker? Uansett, jeg håper du får en fin helg!
SvarSlettJeg synes også skam er et veldig tynget ord - det er derfor vi må snakke om det og ta oppgjør med de sidene av skam som vi ikke bør videreføre i egne og andres liv. Samvittighet er en langt mer verneverdig egenskap - både god og dårlig samvittighet er ganske bra og konstruktive egenskaper. Vi bør ha dårlig samvittighet for en del ting - men det betyr ikke at vi skal går rundt og skamme oss hele tida.
SlettTakk for kommentar!
Takk! Du skriver veldig godt, om noe veldig viktig, som alltid! Og jeg er imponert over at du klarer å formulere deg så kort om noe så altomfattende og samtidig inkludere så mange aspekter. Takk for nok en fin tekst til refleksjon, Guri!
SvarSlettTakk for den anerkjennelsen - det setter jeg pris på! ha en god vårdag, Karianne.
Slett