onsdag 23. april 2014

Påskeliv; om arbeid, fritid og mening

Vi har hatt fri hele påska. Både mannen, som har en sånn vanlig betalt jobb med kollegaer og timeføring og møter sånn, de tre skoleungene - og jeg som har en dårlig betalt og relativt selvstyrt frilanskribentvirksomhet her i heimen. (Og selv katten, som har frisknet til etter en tur på dyrehospital med pusteproblemer)


Sånn pleier vi å gjøre det. Vi ordner fridager på skolefridagene som best vi kan - så vi rett og slett får mye uorganisert familietid sammen.

Noen sover lenge. Noen våkner tidlig. Rundt ti er det tid for felles frokost. Da har kanskje en voksen fått løpt en tur i skogen, mens den andre har lest høyt for minstemann og ordnet på kjøkkenet eller snekret ei økt ute allerede..

Noen dager har vi en plan. En tur vi har gledet oss til for eksempel. Til Huk. Eller Hovedøya. Gode dager i vårværet. Eller i skogen "vår". Eller et besøk - til slektninger - eller fylle huset og hagen med venner vi ikke har sett på lenge.

Men mye av tida har vi rett og slett mye arbeid vi ønsker å få gjort. Vi har lange lister vi krysser av på.

Lurer du nå? For sa jeg ikke nettopp at vi hadde hatt fri hele påska? Jo. Så da jobber vi! Vi snekrer. Vi graver. Vi gjødsler og beskjærer. Vi gjør klar såjord i kasser. Vi sår - ute og inne. Vi skrur enda mer på drivhuset som tilslutt har fått alle skruene og platene på rett plass. Vi flytter et tre. Vi kjører vekk hageavfall. Vi maler opp kvister til komposten. Vi får også klemt inn litt rydding i kjelleren. Og en tur på Fretex med gamle saker. Og så blir det litt mer snekring og graving. Innimellom tar noen unger på seg å steke vafler til lunsj, og vi tar syklene en tur et sted det er fint å fly med drager. Og middagene blir seine og jammen kunne vi spise ute mye av tida og henge en lykt i et tre - og om kveldene blir det te og høytlesning og så er vi voksne så trøtte etter dagens arbeid at vi også må i seng rett etter ungene. (Eller kanskje det må til litt brødbakst først - nattbakst, siden vi er ute hele dagen og glemmer at vi har et kjøkken...)


Og jeg tenker som så mange ganger før - at det er slik jeg egentlig vil ha det. Skrivedama som lar pc-en stå, men griper ei bok i gyngestolen ei kveldsstund. Møkk under neglene og lange dager i solskinnet og mange tydelige fysiske resultater av innsatsen. Det er arbeids-ferie som virkelig fungerer som rekonvalesens for meg.

Og det rykker igjen i disse begrepene. Hva er det som avgjør hva som er arbeid og hva som er fri? Hvorfor skal  bare det som er betalt av andre regnes som nyttig arbeid? Hva avgjør verdien på en dags innsats? Og hvor kom den ideen fra at fritid er ensbetydende med forbruk og underholdning?



Det er i den såkalte fritida vår vi har tid til å gjøre større innsatser i hus og hage her hjemme. Få det til å spire og gro. Bidra til den vesle lokale selvberginga vi driver med. Det fører ikke til kroner i kassa. Men det er produktivt og nyttig. Vi tar vare på, vi vedlikeholder, vi resirkulerer og dyrker. Og vi gjør det i fellesskap, ungene lærer og er med og vi feirer med vafler.


Tida utenom den betalte jobben gir disse mulighetene. Det er ikke latskap. Det er meningsfylt verdiskaping.

Har du hatt ei god påske?

6 kommentarer:

  1. Så koselig. Og nyttig! Vi har vært sosiale i påsken, hagen har dessverre ikke vært omfattet av virketrang, men vi har vært kjempeflinke til å sitte på bak og lese. Det er da noe.

    SvarSlett
  2. Det dreier seg ikke bare om at det er produktivt og nyttig, men også videreføring av kompetanse. Våre voksne barn takker oss fordi de måtte delta som barn i alt slags arbeid - det har gitt dem god kunnskap om redskaper, metoder og teknikker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jeg også veldig opptatt av. Ikke slik at jeg må lære mine egne unger noe absolut hele tida - men de ser at ting blir gjort og de er med og rundt oss og får det med seg. Vi som generasjon har ansvar for å opprettholde kunnskap og ferdigheter slik at nye generasjoner selv kan velge å ta i bruk disse og gjøre ting selv.

      Slett
  3. Det høres ut som en veldig fin påske! Jeg synes det er en velsignelse å være glad i praktisk arbeid, å kunne finne roen i å rydde og ordne. Og ungene trives med at vi er i farta og gjør noe, så det passer jo også fint. Jeg har alltid sagt at for meg er stopping av strømper meditasjon. Og med ny hage oppdager jeg at graving i jorda kan ha samme pulssenkende effekt. Gledelig!

    SvarSlett
  4. Jeg tror det er derfor vi er så glade i å være på hytta. Det er jo også et arbeidssted. ikke bare det at det alltid er noe som skal fikses, men det skal plukkes bær og jaktes og man skal fiske og fylle fryseren for vinteren. Og man skal hugge ved og rydde i fjæra og holde bår og fikseutstyr i stand. Og alt det der. Som er mellom arbeid og fritid.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - og "hytta" er jo også et veldig definert fritidssted som for mange nettopp er stedet for masse jobbing. Folk synes jo det er underlig at vi jobber så mye i hagen der vi bor - men hadde dette vært hytta vår - eller kolonihagen vår - så hadde det vært helt "normalt".

      Slett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)