fredag 21. juni 2013

er alt like greit?


Jeg forkynner til det kjedsommelige at det er mange måter å leve gode, ansvarlige og skikkelige liv på. Det er mange måter å ta godt vare på barn på. At det finnes flere valg enn vi ofte tør og orker å ta inn over oss.

Nettopp derfor bør vi også alle sammen prøve å møte de andres annerledes valg med nysgjerrighet og respekt - framfor fordømmelse, bedrevitenhet og kritikk. Mammadamen skrev nylig et innlegg om den store mammakrigen - om alle stikk og kommentarer som kastes fram i en kamp om å være den gode mor. Om mat og soving og ulltøy og sukker og hjemme-/borte-/barnehage-/whatever....

Det er lett å være enig om at vi ikke skal være sånn mot hverandre. Være litt rause med hverandre. Søke forståelse før vi dømmer. Det kan være en grunn til at folk gjør som de gjør - selv om det er helt annerledes enn hva du velger i hverdagen. Så kan vi fortelle - og dele erfaringer - uten å krige.

Men når går grensa for rausheten? Det er jo noe som ikke er greit - er det ikke? Hvor går grensa for å si fra til andre foreldre om at dette synes jeg ikke er helt greit. Eller til og med feil. Rett og slett feil.

Og tilsvarende - hvor går grensa for hva som er greit fordi det er bra for de voksne. Den formuleringen brukes mye - at "barn har det bra når de voksne har det bra". Høres fint ut. Sånn bør det være i en familie at vi har det bra når alle har det bra. Men for det første må det jo gå begge veier ( altså også at voksne har det bra når barna har det bra...) - og for det andre - det er vi voksne som bestemmer, barna er avhengige av de beslutningene og rammene vi velger - uansett. Det er vi som har makta. Det forplikter. Jeg mener derfor at det må være både en og flere grenser for hva som er greit (for eksempel av tidsbruk eller alkoholbruk, for å nevne noe...) bare fordi det er fint for de voksne. Hvor grensa går varierer. Men det er verdt å tenke over.

Jeg tenker sånn at som voksen i verden så har jeg ansvar for "alle barn". Det er jo en metafor - jeg kan ikke ta alle barn i mine armer, men jeg kan være en samfunnsdebattant og aktiv voksen som bidrar til at vi legger til rette for at barn generelt får gode rammevilkår. At barn langt langt vekk fra meg kan få vaksiner og næringsrik mat og utdanning, at barn nær meg har et fungerende barnevern, en skole som fungerer slik vi synes den skal fungere og en bevisst voksenbefolkning som tar ansvar.
Og så for de få barna jeg selv møter direkte på min vei her i livet har jeg et ekstra ansvar. For å se. For å undre, noen ganger. For å følge opp ett og annet. For å ikke gå forbi.

Noen barn - i alles nabolag, også ditt -  har det nemlig vanskelig. Noen barn trenger at noen andre ser dem. Og kanskje gjør mer. Blander meg inn. Går noen ekstra skritt. Trøster og gir råd. Eller tar en telefon. Selv om det er vanskelig. Det er ikke bare direkte mishandling som ikke er greit her i verden.





(Ad bildet - jeg har lovet ungene at vi skal steke vafler når de kommer fra siste skoledag i dag. De er som alltid sukkerfrie, så da trenger dere ikke  ta meg for det :-)   ...)

14 kommentarer:

  1. Godt poeng! Jeg la nettopp ut et innlegg om samme tema, men med en litt annen vinkling. Du har helt rett i at det enkelte ganger bør være ok å tørre og stille noen spørsmål eller tenke kritisk. Det kan jo handle om å bry seg (på en god måte), ikke kritisere bare for å være vanskelig. God helg til deg!

    SvarSlett
  2. Sårt og vanskelig tema, men jeg tror rett og slett man må kunne si ifra om ting skrider mot sunn fornuft. Bra skrevet :)

    SvarSlett
  3. Enda et innlegg jeg får lyst til å printe ut og henge på kjøleskapet! Skulle ønske jeg kunne stemme på deg til høsten!!
    God helg og klem fra KristinB

    SvarSlett
    Svar
    1. Men, tusen takk, da! Takk, takk. Men jeg får vel heller skrive bok enn å danne et politisk parti.... tror jeg...

      Slett
    2. Den boka skal i hvert fall jeg lese!;)

      Slett
  4. Du har rett. Det er noen som ikke har det bra. Som styremedlem i borettslaget VET jeg også hvem som ikke har det bra - men jeg kan ikke si noe. For noen ganger krøller voksne det til og når man får vite hva og hvorfor så forstår man. Men jeg kan ikke gjøre noe.
    Og så er det andre... jeg tror på åpent hus - for dem som vil, jeg tror på egne regler når vi har besøk av type "sånn gjør vi det hjemme hos oss" - og da ser man fort hvem som er trygge og vant til faste rammer, i det minste.

    Verden er vanskelig - både for store og små, hvor veltilpasset man enn er og hvor godt man har det.
    Men argumentet om at barn har det bra når voksne har det, er regelrett pisspreik. Det er når voksen vil døyve sin egen dårlige samvittighet. Det skal være omvendt!
    (nå snakker jeg ikke om sutrete unger som hyler fordi mor skal på kino en kveld, altså)

    Og min kid har fått både pottis og is og kinderegg pga skoleslutt i dag - og manglende kommunikasjon mellom mor og far... så ha du bare sukker i vaflene dine.

    SvarSlett
    Svar
    1. De blir gode slik jeg lager de også, skjønner du - og så kan vi ha det som "vanlig mat", siden det ikke blir "kake". (Men det er sukker i syltetøyet mitt, da. Og egne bær. hehe.)
      Men det jeg egentlig skulle si - hvis du vet noe - du kan jo gjøre noe - du kan vise et barn at du er der hvis det trengs, at du er en "ordentlig voksen" som kan lytte eller smøre ei brødskive hvis det trengs... Du kan sende anonym bekymringsmelding til barnevernet, hvis det er noe som hører hjemme der. Noen ganger kan det jo være voksne som trenger noe form for avlastning for å klare det ansvaret de har...
      (men jeg vet jo ikke hva du er oppe i - det vet jo bare du - lykke til)

      Slett
  5. Jeg er usikker på om du mener små uenigheter om hvordan familien skal leve livet sitt eller faktisk omsorgsvikt.
    Jeg er ikke så opptatt av om det er sukker i vaflene du lager eller ikke. Jeg tar en skikkelig prat med deg,og ringer barnevernet hvis sukra vafler er det eneste ungene dine spiser mens du drikker rødvin hele dagen..
    Jeg synes man skal si hva man mener,ikke alltid,men alltid på en ryddig måte.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - hvis du er usikker på hva jeg mener, så er det jo bare å spørre. Jeg mener - som jeg skriver, at vi bør kunne være rause og forståelsesfulle og ikke "vite best" om alle slags småting i folks liv. Det er mange måter å leve skikkelige liv, også med barn, på.
      Men samtidig som vi sier dette - så går det en grense for denne rausheten - vi har også rett og plikt til å noen ganger si fra om noe som IKKE er greit. Det er noen ganger en skal ringe barnevernet. Eller ta en prat med noen. Stille opp for noen. Det er ikke galt å mene noe. Og vi som er voksne har ansvar for barn og da er det ikke alt som er greit.
      (og hva folk putter i vaflene faller inn under den første kategorien, synes jeg. Småting. Jeg tror kanskje du skjønte dette...)

      Slett
  6. Vafler er alltid en slager! Her lager vi ofte havrevafler til søndagslunch :) Og hvis du strør sesamfrø på jernet før du heller i røra, blir de ekstra god...

    Jeg synes det er altfor mange stygge kommentarer der ute, og spesielt i mammabloggene og livsstilbloggene! Får inntrykk av at folk tar seg nær av, og nærmest føler seg truet av hvordan andre tenker, og hvordan andre gjør ting. Og om man føler at man virkelig ikke klarer å la være, kan man i det minste si ting litt pent og forsiktig!!?
    Vel- det synes iallfall jeg :)

    SvarSlett
  7. Jeg mener at alle har en plikt til å gripe inn om barnet er i fare. (omsorgssvikt, overgrep, innelåst i varm bil) Jeg gikk veldig nær et lite barn på togperrongen fordi jeg syntes at faren var veldig uoppmerksom. Men da toget kom var faren helt eksemplarisk.

    Når det gjelder gode råd har jeg inntrykk av at noen blir veldig fort såret, så man bør formulere seg med omhu.

    Nivået på kommentarer i aviser og på blogger synes jeg noen ganger er sjokkerende og de tyder på at mange mangler fullstendig forståelse for at ting kan løses på mange måter, og som alle er like riktige.

    Når det gjelder vafler så hadde og har jeg sukker i med den beste samvittighet. For da spiser unger og voksne ofte vaflene uten syltetøy, og det blir mye mindre kliss. Det er også smart å ha nok margarin/smør i røra, da slipper man å smøre jernet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ha god samvittighet, du. Jeg har også god samvittighet for våre vafler. Det går helt bra. De er nemlig supergode. Sukker er en vanesak og det går helt greit å venne seg til å bruke mindre, synes vi her. Men vafler uten syltetøy (fra vår egen hage, hurra) har vi ikke lyst til å venne oss til her i huset.
      (Jeg er jo litt overrasket over at den vesle "attpåkommentaren min" som jeg slang på bare for å være litt morsom og "selvparodisk" når jeg nå heiv inn i et gammelt vaffelbilde... fikk så mye fokus.) (jeg får vel lage et eget vaffelinnlegg seinere) Ha en fin dag!

      Slett
    2. Ja!!! Kan ikke vi få oppskriften? :)

      Slett
  8. Så fint det er, å komme tilbake fra ferie, og finne flere uleste innlegg hos deg!

    Og nei, alt er ikke like greit. Jeg tenker også at vi som voksne burde tenke over hvor grensa går, hvilket ansvar vi har. At vi ikke skal glemme at vi har ansvaret. Som lærer er jeg forpliktet til dette, hele tiden. Det er en vanskelig balansegang. Jeg er også litt..hva skal jeg si,lei av..frasen om at når "de voksne har det bra, har barnet det bra." Jeg skjønner jo hva de fleste mener med et slikt utsagn. Men det er allikevel noe forenklende over dette utsagnet. Det blir litt som alt dette som vi foreldre "hele tiden fortjener". Da mannen og jeg nettopp reiste på ferie alene, uten hun lille, både gruet jeg meg til å være borte så lenge, og mest av alt for hva folk skulle si om et slikt valg. Da var det mange som trøstet med at "det fortjente vi nå." Men nei, jeg er ikke enig i det. Det er ikke noe vi fortjener. Men noe vi ville, noe vi kunne. Og som vi visste gikk bra. For hun lille. Ikke noe vi fortjente.

    Men der beveget jeg meg visst litt ut av tema igjen.. Nå skal jeg lese videre hos deg.

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)