tirsdag 12. mars 2013

ekstraordinært omsorgsansvar?


Som jeg skrev i forrige innlegg, så er jeg egentlig letta etter barneministerens forsideoppslag på kvinnedagen. Det blir så mye enklere å argumentere nyansert når noen uttrykker seg så bastant og firkanta. (Aftenposten må jo ha jublet over å få et slikt sitat ferdig levert - oppsiktsvekkende utsagn selger!)

Så vi kan stå oppreist og si at vi taper penger noen av oss - fordi vi også prioriterer noe annet enn høy inntjening til enhver tid. Noe har vi valgt - og noe har vi ikke valgt, men det er gitt oss som krav og oppgaver i vårt liv og vi tar disse oppgavene, fordi de er våre.

Forståelsen for økt tilstedeværelse øker visstnok dersom en kan skilte med en eller annen form for ekstraordinært omsorgsansvar. (Fem barn under skolealder, tror jeg holder for å vekke forståelse for at en er delvis hjemmeværende....)

Ved alvorlig sykdom i familien, med langvarig sykehusinnleggelse - da øker forståelsen. Og kanskje hvis barnet ditt kan plasseres under en diagnose av noe slag, en funksjonshemming, en utviklingshemming eller -forstyrrelse. Men det bør nok være ganske alvorlig, og gjerne litt sjeldent.., hvis du skal få forståelse for at det krever en tilstedeværelse, at ikke alt kan overlates til et varierende hjelpeapparat eller artige medisiner. Vi skal være takknemlige for at diagnoser og problemer anses som utfordringer som fellesskapet skal stille opp for - men det er en stor felle å tro at det som finnes av tiltak og hjelp fjerner behovet for ekstra innsats i familien. Mange familier erfarer at nettopp arbeidet med å få nødvendig hjelp og støtte til barnet er så krevende at det forutsetter stor arbeidsinnsats fra familien, parallelt med den daglige, døgnlige omsorgen. (Og hvis barnet ditt faktisk fungerer helt fint utad - fordi det får tilstrekkelig hjelp og oppfølging hjemmefra - så er det jo ingen som kan forstå poenget med tilstedeværelsen allikevel.)

Og helt vanlige treåringer som kunne ha godt av litt avlastning i barnehagelivet, eller aktive femåringer som gjerne skulle løpt litt mer i skogen på ettermiddagene for å få kontroll på temperamentet, og åtteåringer som har hemmeligheter å fortelle og gruer seg til noe i morgen og våkner med mareritt, og elleveåringer som trenger et spark bak med leksene og synes det er utrivelig å være alene tre timer på ettermiddagen - det er jo ikke ekstraordinært. Det får gå inn i det store kjøret, kabalen som skal gå opp. Ikke sant?!

For det er jo bare "vanlig" - og det "vanlige" må jo alle greie. Da forteller vi oss selv og barna at "sånn er det".

For hvor ekstraordinært omsorgsbehov må det egentlig være for at det skal veie tungt nok?

Definisjonen på ekstraordinær, uvanlig - er avhengig av et "vanlighetsbegrep". Et begrep om hva som er normalt. Disse to begrepsforståelsene er avhengig av hverandre og styrker hverandre gjensidig.

Men hva som er vanlig - og hva som er uvanlig - er ikke faste størrelser. Det er historisk og kulturelt foranderlig. Og politisk relevant. At det er "vanlig" en familie skal levere 15-18 timers arbeid utenfor hjemmet hver eneste dag, uansett, er et ganske nytt fenomen. At det er "vanlig" at ettåringer som ikke kan gå eller snakke, skal være samfunnets omsorgsansvar åtte timer om dagen - det er en veldig ny konstruksjon. At det er uvanlig at en aktiv familie med flere barn setter av noe av potensiell inntektsinnbringende tid til å få familiekabalen og livet og oss selv og samtalene og tilstedeværelsen til å gå rundt - det er heller ikke en gitt og evig konstruksjon.

Det er ikke ekstraordinært at vi trenger tid til å få livet til å gå opp. Noen har definerte ekstraordinære behov. Det er svært, svært bra når det blir respektert. Men det betyr ikke at alle andre ikke har noe behov for å prioritere tilstedeværelse og omsorg. Det vanlige trenger også prioritering.

Tips til oss alle: Vær på vakt for vanlighets- og normalitetsbegrepene. De kan forandres. Du kan ta stilling til dem selv i ditt eget liv, og du kan ytre deg politisk for å påvirke samfunnsdebatten og fellesbegrepene våre.

12 kommentarer:

  1. Dette må være et av de beste innlegga dine!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Jeg skriver i vei, jeg. Morsomt å bli lest.

      Slett
  2. "For hvor ekstraordinært omsorgsbehov må det egentlig være for at det skal veie tungt nok?"

    Det er et viktig poeng. Jeg har lurt mye på hvorfor deltidsdebatten nesten utelukkende handler om mødre, spesielt småbarnsmødre, for eksempel.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo mange slags omsorgsbehov - det er slett ikke bare småbarn som trenger en sånn litt diffus tilstedeværelse og oppfølging..

      Slett
  3. Jeg er så takknemlig for at jeg ramlet inn på bloggen din, og får anledning til å lese tankene og refleksjonene dine. Du skriver meget godt, og jeg blir med på spinneriene dine fra start til slutt. Normalitetsbegrepet bør alltid være gjenstand for debatt, og jeg syns du gjør det på en fin måte, og som jeg har gitt uttrykk for tidligere føler jeg at det du skriver treffer meg og oss personlig. High five! ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk.
      Normalitet er morsomt og vanskelig. Det kan være mye tvangstrøye i normalitetsbegreper.

      Slett
  4. High 10! Ja, hvorfor skal alt være så svart hvitt? Det er jo ikke det? For hvem er egentlig normal eller vanlig? Familier er forskjellige, barn er forskjellige, yrker er forskjellige, behov og ønsker er forskjellige - og heller ikke konstante i sin forskjellighet. Takk - som alltid - for et fint innlegg.

    SvarSlett
  5. Som du vet: enig og tro "til Dovre faller". :-) Verden er ikke svart - hvit. Den er grå!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp - vi er mye enige. Vi får skrive ei bok sammen - eller drikke en kopp kaffe en dag!

      Slett
  6. Jeg ble tipset om bloggen din for noen uker siden av ei god venninne. Jeg koser meg så utrolig med å lese her! Tusen takk for at du bruker av tiden din på å tenke, skrive og dele!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra. Takk for at du kommer og leser også!

      Slett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)