fredag 28. september 2012

et skrivested i virkeligheten


Jeg startet denne bloggen i mai 2010. Jeg savnet et skrivested - et fristed for min egen skriving. På den tiden satt jeg med innspurt på et langvarig doktorgradsarbeid. Av ulike årsaker foregikk min innspurt i all hovedsak i en krok av stua, på et rotete skatoll, med legobygging rundt beina. Det gikk. Det krevde fokus og innsats. Og jeg savnet et sted å skrive der jeg ikke trengte å være nøye med fotnotene. Der jeg kunne skrive raskt og fritt. Der jeg også kunne være den barbeinte jenta i blomstrete skjørt, trebarnsmammaen, hagedama, lagedama, bakedama og den engasjerte samfunnsborgeren.

Det jeg hadde sett av blogger hadde i stor grad vært slike "hvite interiørblogger med rustikke lysestaker", eventuelt småpludrende mammablogger med bilder av enhver body og strømpebukse som matcher på en liten en... Hvordan kunne jeg matche  noe slikt - hvordan kunne jeg finne min plass i et slikt skrivemiljø? Det holdt meg tilbake lenge.
Så fant jeg andre blogger, andre skribenter - som inspirerte - og som skrev og formidlet på måter jeg kunne kjenne meg igjen i. Og jeg hoppet i det og begynte.

Bloggen har blitt et slikt skrivefristed. Når jeg blar igjennom mine egne tekster gjennom to og et halvt år kjenner jeg meg selv igjen - på temavalg og vinklinger og språklig tone. Dette er mitt sted. Jeg skriver i vei. Og gleder meg stort over å også bli lest og kommentert.

I blant er det tunge tider og jeg ser verken hvor jeg skal hente tid eller inspirasjon til å fylle en bloggpost. Noen dager når tåka henger tungt over meg, vet jeg nesten ikke hva jeg skal kunne ha å gi som kan gjøre bloggen "god". Det som alltid virker da, er å gi meg selv oppgaven å skrive en takknemlighetstekst. Det har blitt noen av dem etterhvert. Det er godt å liste opp og gi meg selv sjansen til å fokusere på det jeg har å takke for, det som gjør godt og er godt rundt meg. Det gjør det lettere å mestre livet og utfordringene. Gå videre inn i dagen. Ta fatt. Være realistisk.

Slik ønsker jeg totalt sett at bloggen skal være. Et sted å hente krefter - både for meg og lesere. Ikke en oppsamling av min slitenhet og mine klager. Men heller ikke et naivt, overidylliserende og verdensfjernt sted. Dette er midt i virkeligheten - og den er krevende. Sånn er livet. Det må vi gå inn i og leve med. Slik vil jeg at skrivingen min også skal være.


(Bildet er fra et vanskjøttet sommerhus fullt av utfordringer og bekymringer, men også med solskinnsflekker på et hundreogtjue år gammelt gulv som er skrellet ned og skrubbet. Kanskje vi får skikk på dette...)

10 kommentarer:

  1. Bloggen din er bra! Ha ei fin helg!

    SvarSlett
  2. Jeg digger bloggen din! Leser alle innlegg og koser meg med dem. Takk for at du hoppet ut i det og beriket bloggosfæren!

    SvarSlett
  3. Jeg liker tonen i bloggen din. Reflektert, gir nye tankeinnspill - men uten å være fordømmende... Vi gjør alle valg. Noen kloke, noen mindre kloke. Vi får alle våre "lodd" i livet, som vi må leve med. Takknemlighet er en god ting, også når livet butter litt imot.

    SvarSlett
  4. Du skriver om hvordan du ønsker at bloggen din skal være- og da må jeg si du har lykkes godt, for det er akkurat sånn jeg oppfatter den. Som et sted å hente inspirasjon og krefter, midt i en krevende virkelighet, til å leve godt med det uperfekte og være takknemlige for alt vi tross alt har :-) Du ligger på en av de øverste plassene på min blogg-favoritt-bokmerkeliste! Klem fra KristinB

    SvarSlett
  5. Takk for at du fant et fristed for din egen skriving! Jeg har lest hvert et innlegg på bloggen din siden jeg kom over den(tror det er snart ett år siden), og jeg venter spent på neste. Du er på mange måter et forbilde for meg, du hjelper meg til å se hva som er viktig å ikke her i livet når man har barn. Noe av innleggene dine har jeg lest høyt for min kjære, han har også nikket enig i det du skriver. Takk for at du skriver blogg -håper du fortsetter med det lenge, lenge. Jeg gleder meg til hvert ord! God helg!

    SvarSlett
  6. Bloggen din er høyt verdsatt! Jeg er fast leser, selv om det er dårlig med kommenteringen... Men jeg liker dine betraktninger om familieliv, hverdagsliv og livet generelt. Du setter tankene i gang, og flere ganger blir det samtaler her hjemme om temaer du tar opp. Takk!

    SvarSlett
  7. Jeg støtter meg til det de andre sier..Dessuten tenker jeg at jeg kjenner gjenkjennelse i det du sier..for meg har bloggen min aller mest vært for meg. Så er det hyggelig at noen leser.
    Takk for at du skriver.

    SvarSlett
  8. Tusen takk, alle sammen - jeg blir helt rørt over så mange hyggelige hilsener!!

    SvarSlett
  9. Høres akkurat helt finfint ut det. Jeg har nettopp oppdaget bloggen din!

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)