verdisyn

- godnattkos med minstemann i soveposen etter nok en deilig dag i skogen - og lillebror er så glad for soveposen sin, en egen barnesovepose. De to store barna kamperer i "voksensoveposer", mens han har den lille, nye - og den er så fiiiiiin! Han måler, kryper helt inni og blir borte, blir funnet igjen, er så glad!

- den passer for en fireåring, ikke sant!, sier mamma...

- ja, men når jeg blir fem år da?

- den passer da også.

- jaaaa (lykkelig smil) - men når jeg blir så stor som storebror?

- jeg tror den passer da også

- hvor stor er storebror når jeg er åtte år?

- da er han tolv

- oi! - men når jeg er tolv, må vi kjøpe ny sovepose da?

- Ja, det kan vi gjøre

- da skal jeg kjøpe for mine egne penger, koster det mange kroner?

- det koster nok over hundre kroner

- oi! har du hundre kroner, mamma?

- ja, noen ganger har jeg det!

- oi!

Og så koser vi. Og synger. Og koser. Og sover.

Og på Hovefestivalen reiser rikmannsungdommen fra sine soveposer og telt, fordi det er så mye "stress" å ta det med hjem. I vår skjevfordelte verden er det så galt, så galt. Så jeg nyter min lille gutts store verdsetting av sin sovepose-skatt.

Heldige er vi som kan sove godt og trygt og mette på mat og opplevelser i en tømmerkoie i skogen!