Reisebrev fra Chios III

Jeg skrev små reisebrev på Facebook mens jeg var på Chios. Nå er det en uke siden jeg kom hjem. Mye forandrer seg dag for dag på øyene - så øyeblikksbildene mine er allerede fortid. Det er nye ting som må fortelles. Men de er jo en del av virkeligheten allikevel. Ordene jeg deler nedenfor er i hvertfall gyldige fortsatt. (Bildet ovenfor er fra frokostkø en tidlig solmorgen i Souda leir)

Reisebrev fra 16. april:

Arbeidet som frivillig i flyktningeleir innebærer så mye tilkortkommenhet! Noen ganger går vi tomme for mat før alle har fått. Maten vi deler ut er ikke tilstrekkelig å leve av over tid. Går vi rundt i leiren er det alltid noen som spør om noe vi må si nei til eller "kanskje tomorrow?". Deler vi ut sokker så spør noen etter solkrem... Vi jobber blant mennesker som har mistet og forlatt alt og som trenger alt. Det er ikke rart det blir en uendelighet av tilkortkommenhet. Og verst er det jo at vi ikke kan gjøre noe med det grunnleggende problemet her, at alle disse menneskene sitter fast her i Hellas i et svært haltende system.

Så, ja, jeg går rundt og føler meg utilstrekkelig. Det er klart.

Men de gangene jeg føler jeg gjør noe helhetlig og komplett her er i samtalene. Samtalene er ikke mangelfulle. Samtaler er helhetlige i seg selv og gir noe til alle parter. Vi er samtalende mennesker i et fellesskap.