tirsdag 26. april 2016

Reisebrev fra Chios II

Jeg skrev små snutter på Facebook mens jeg var der. Knotet på telefonen rundt midnatt - da jeg egentlig burde sove - men jeg sov jo ikke allikevel....

Reisebrev fra 19. april.
Flyktningeleirene vrimler av barn. Noen av dem er født her i Hellas. Båret fram av en mor på flukt, født flyktning.

Ganske mange barn i leirene er enslige mindreårige, barn på flukt alene, uten foreldre og foresatte. Alene må de klare utfordringene med et liv på flukt, en uviss framtid og et daglig ansvar med å ta vare på seg selv. Andre har familien rundt seg.

Alle bærer med seg flukten og bakgrunnen for den, noen utenpå, alle inni seg. Vi har en ettåring døv av bomber, et annet barn med gamle skuddskader i magen.


Glimt fra barna rundt meg i dag:

En liten jente hadde laget dokkehus av en pappeske, en liten baby fikk sin første seng i en tilsvarende eske. Småtrollene som tigger engangshansker av oss og blåser dem opp som ballonger, de bittesmå toåringer som klarer å bære med seg både en kopp suppe og en kopp med salat med en brødbit balanserende på toppen. 
Rampungene som alltid sniker i matkøen og svarer med et stort smil når jeg tar fatt i dem for tiende gang og sender dem bakerst i køen (det er jo en lek, se om en kan lure de voksne - og selv om jeg kniper dem, så tenker jeg også at hun her, hun kommer til å greie seg.) 
Jenta som kom og ville gi bort en papirbåt hun hadde brettet, men lot seg overtale til å vinke den fri på havet i stedet. Og så de som roper navnet mitt og kommer løpende med blomster fra strandkanten.

Her løper de i strandkanten. I Vial er barn fengslet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)