8. mars

"Vi är många - vi är hälften."
Da er vi mange. Da blir det et mangfold av røster. Det hører med.

Det er lett å glemme hvor annerledes kvinner "var" for bare noen generasjoner siden. Og "var" står i anførselstegn her - for hvordan mennesker og verden "er" er ikke bare noe som er gitt ut fra fenomenene i seg selv - men noe som framstår ut fra våre begreper, kategorier og forståelser.

Den gang kvinner ikke burde ha stemmerett, ikke kunne arve og eie som menn, ikke kunne ta høyere utdanning og inneha embeter - fordi de var kvinner, fordi det var tenkt, forstått, tolket slik at kvinner ikke hadde egenskapene som skulle til. De kunne ikke. Trodde man. Det er lett å glemme hvor annerledes det var - her vi fyker rundt i vår likestilthet.

Ingen kamper er noensinne i mål. Gamle kamper må fortsatt kjempes for nye grupper - mens nye utfordringer også oppstår. Det ene utelukker ikke det andre. Det er fullt mulig å både kjempe for afghanske jenters rett  til å gå på skole - og å arbeide for å frigjøre norske ungjenter fra kropps-, utseende- og moteidealer som holder dem nede og stresset oppe.

Jeg har blitt gammel nok til å slutte å lure på om jeg får lov til å kalle meg feminist. Det er klart jeg kan. At jeg har kombinert superlang utdanning, forskning og nesten altfor spennende jobber med ulønnede år med unger på hofta og brødbakst og sokkestopping - og alltid skriving og organisasjonsarbeid for det jeg regner som rettferdighetskamper -  det er min måte å ta plass i verden på. Det er valg jeg gjør og som min tids frihet gir meg mulighet til, som kvinne og som menneske. Demokratiet forutsetter at vi alle tar vårt ansvar - bruker våre valg og våre røster i et fellesskap. Da blir det mangfold. Da blir det uenighet. Det er greit.

I dag har jeg fått gå tur i vårvær med min store, lille elleve-og-ethalvt-åring - og  vi fikk kjøpt to brukbare bukser til denne langbeinte flotte jenta mi som vokser ut av alt som er. Vi har fått snakket om så mangt - og om gruppepress og ønsker og håp. Og hvordan vi kan bruke vår frihet til å være oss selv. Kloke jenta mi. I fjor gikk vi i 8. mars-toget sammen. I år skal vi på lillebrors skirenn (i meldte 9 plussgrader...) i stedet for tog. Men bevissthet og klokskap kan bygges av så mangt.

Les gjerne to 8. mars-tekster jeg har skrevet. Om å både tåle og åpne for mangfoldet - når hele "hälften" også skal med. Være uenig, gjerne - men ikke latterliggjøre og skambelegge folk til taushet.

Her finner du tekstene:

Når kvinnene får stemmer.

Den rette feminismen!

God 8. mars!