Skøyter. Og følg med.

Jeg tror sist jeg gikk på skøyter var jeg kanskje ca ti år. Jeg har ikke tenkt å hjelpe dere med å finne ut hvor lenge det er siden. Men det er en stund. (Og bildet er slett ikke fra i dag, men det er fra i sommer og det er også godt å minnes at det finnes sommer i dette landet...)

Men i dag snørte jeg på meg et par hockeyskøyter størrelse to nummer for store, plass til varmesåler og tjukke sokker (skøytene har jeg arvet fra mine storfotede barn!) - og våget meg ut på skøytebanen med mine tre barn. Og jeg ramla ikke en eneste gang. Og ikke minst - det var skikkelig gøy! Så jeg har prøvd noe (nesten) nytt, jeg har utfordra meg sjøl - og jeg har greid det! Det er noe å ta med seg videre for ei som gjerne vil ha kontroll på alt og mestre alt....

Jeg har en ny jobb. Den ligner på ting jeg har gjort før og handler mye om å lese og skrive. Det er jeg god på. Samtidig er det jo sånn at alt som er nytt er jo nytt - og stiller nye krav til deg. Så det er nok å henge med på for tida.

Jeg har to blogger. Du som er innom denne litt personlige hverdagsskravlebloggen min her - sjekk også om du kan ha glede av å følge med på den andre bloggen min. Der finner du mer faglige og samfunnskritiske tekster - noen av dem har etterhvert blitt publisert som kronikker og nådd et større publikum, mens mange andre beslektede tekster fra denne skrivedama finner du altså der. Tekstene mine på den "andre bloggen" kan i hovedsak grupperes under disse temaoverskriftene:

• - Klare selv. Moderne selvberging.
• - Religion, nasjon, identitet
• - Debatt og debattanalyse
• - Barn og demokrati
• - Oppvekst og utdanning
• - Likestilling og familiepolitikk

Følg med, følg med. Hvis det ikke ligger en blodfersk tekst der til enhver tid - så finnes det jo en del på lager... Dette er temaer jeg har jobbet mye med og skrevet mye om  - og noen av temaene har jeg til og med forsøkt å få laget bøker av, hvem vet, kanskje det blir en vakker dag...

Jeg ser at begge bloggene mine beveger seg i et landskap der det er vanskelig å "ta av". Kanskje er jeg for tung i temaene - eller kanskje jeg ikke er glamorøs eller kommersiell nok, hvem vet.
Formidling ut oppnår jeg mest når jeg publiserer via andre kanaler. Det er også artig. Jeg får henvendelser og blir bedt om å kommentere ting - eller jeg tar initiativ selv.

Men bloggene mine er forsatt mine egne. Styrt av meg selv som redaktør og skribent. Det er fortsatt gode steder å skrive. Todelingen er kanskje forvirrende - men den har en funksjon, i hvertfall for skribenten.
Les gjerne. Kommenter gjerne om du har noe på hjertet.

Eller prøv deg gjerne på skøyter - er det lenge siden for deg?