tirsdag 4. januar 2011

Sju skriveråd til framtidige eksamener

En trøtt skrive- og sensordame skal nærme seg slutten på denne dagen. Med henvisning til forrige innlegg der jeg skryter på meg veiledningsevner - og med bakgrunn i min lille pågående geskjeft med å vurdere strebende studenters prestasjoner på eksamen - så gir jeg her noen velmente råd til kommende eksamensskriverier. For mange er dette langt fram - uendelig langt fram. For noen kommer det før man aner det.

(og dette er nok råd som passer aller best på slike eksamener jeg selv har mest bakgrunn fra, lange essaybesvarelser på mange-timers-skriftlige eksamener....)

1) Les oppgaven. Les alle ordene. Det er ingen lureord der. Det er meningen at du skal forstå ordene og svare på akkurat det du blir spurt om.

2) Svar på oppgaven. Det er det aller viktigste, hele hovedpoenget, faktisk. Skriv dette rådet opp på et ark med det samme du setter deg ned - og sjekk underveis. Svarer du faktisk på oppgaven?
Dette betyr A) Du MÅ svare på alle spørsmål som du må svare på. Det er tydeligvis (ser jeg) lett å glemme at todelte spørsmål må svares på i alle ledd....
- og B) Det du skal gjøre når du skriver er "bare" å svare på spørsmålet. Ikke skriv alt du vet om alt på pensum. Alt passer ikke inn under dette spørsmålet. Vær kritisk. Vis vurderingsevne.

3) Skriv pent. Fortsatt skrives svært mange eksamensbesvarelser for hånd. Det er snart det eneste vi skriver for hånd, bortsett fra handlelapper... Dermed er mange uvant med å skrive særlig lange besvarelser med egne hender og egen penn. Vi som sensurerer er velvillige. Vi ønsker å forstå. Vi leser og søker forståelse av alle krefter. Men det er lurt for din egen del at det du skriver er leselig. Prøv.

4) Definer begreper.

5) Vis til hvor du henter kunnskapen fra, hvis du husker det... Hvilke teorier, hvilke teoretikere, hva slags forskning osv.

6) Disponer, strukturer og presiser hvordan du faktisk besvarer oppgaven. Jamfør nummer to ovenfor. Ikke bare skriv i vei om alt du kan og alt du mener.

7) Det er lov å tenke selv. Selvstendighet og vurderingsevne er av de kriteriene som skiller ut de aller beste i bunken. Men selvstendigheten må være saklig og faglig fundert. Sarkasme, politiske meninger, og tull og tøys trekker nok dessverre heller ned.

Lykke til.


streng og rettferdig


Underveisdamen nærmer seg innspurt på sin lille sensor-jobb på universitetet. Bunken med eksamensbesvarelser minker.
Hver student har levert sitt. Det beste - eller slik det bare ble den dagen. Hver skal vurderes nøytralt og rettferdig.
De har lest og lært. Og noen formidler sin kunnskap og sin innsikt så det spruter. Og noen kan tydeligvis mye - men strever med skrivingen. Sensors velvilje er der, men studentene må skrive selv.

For mange kunne det blitt et hakk oppover om de hadde fått litt hjelp med skriving, med disposisjon av stoffet, med tydeliggjøring av poenget med sin egen tekst.
Det klør i underveis-sensor-pedagog-skrivedamens fingre etter å gi litt veiledning med på veien.
For dette er noe jeg kan. Jeg er god til å hjelpe andre med å skrive gode tekster. Jeg burde jobbe med det (igjen), tenk det!
Men all tilbakemeldinga jeg skal gi disse hardtarbeidende studentene er en enkeltstående bokstav. En rettferdig og riktig bokstav. Som best jeg kan.

Men trenger noen skrivehjelp - så kan jeg yte mer enn en liten bokstav...

vennlig hilsen sensor og skrivedame

hverdag!


Så på den fjerde januar blir det full hverdag her i heimen. Vi står opp mens det fortsatt er mørkt, det har vi ikke gjort på to uker. Alle matbokser fylt, sekker pakket, klærne navnet og på plass.

De tre minste igang med skole og barnehage igjen i dag. Skolebarna litt bleke og trøtte, her har det blitt sovet lenge i jula. Men da skal de vel være uthvilte, da....
Lillebror i toppfart - et eneste stort smil over å møte vennene i barnehagen! Nysnø og akeføre!
En pappa langt av gårde på jobb, han startet jo i går.

Og jeg er streng og rettferdig sensor over en bunke universitetseksamener.

Fint å være i gang.

Og så gleder vi oss til å møtes i ettermiddag - da har vi mye å fortelle hverandre. Hverdagsliv. Den gode rytmen.

Ha en god hverdag, du også!

mandag 3. januar 2011

store ord til våre barn


Det å faktisk, virkelig, her i verden få lov til å leve sammen med små mennesker - og være med dem på ferden her i livet - det gir rom og rettmessighet for store ord.
Det kan vi huske på - midt oppi all tannpuss, og leverposteismøring og leksemas...

Dette er livet. Det er det store.

Og vi har rett og plikt til å gi barna våre store ord og perspektiver på det livet de skal leve. Livet er ikke bare smått og hverdagslig. Hverdagen, den tette, jevne, gjentagende, plikttilknyttede hverdagen - den er jo i seg selv stor! Den er grunnleggende verdifull og meningsfull, den gir vår daglige gjerning et overordnet perspektiv. Det også plikter vi å vise våre barn.

Og vi plikter å vise dem at de lever i en verden som er større enn oss selv, med ansvar som strekker seg utover oss selv - og langt ut over vår egen nytelse. Livet har oppgaver til oss som mennesker. Livet er - og her er de store ordene, jeg advarte om det - livet er et kall.

Snakk om det nære og konkrete, snakk om ansvar og gleden ved å ta ansvar. Snakk om å være et menneske-i-verden. Mennesker er mennesker sammen. Med forpliktelser og ansvar sammen.
Et individs styrke og verdi ligger ikke bare i det selv - men i dets styrke i å ta ansvar, ha en stemme, vise krefter i kampen for det gode.

Det er lov å bruke store ord. En nyttårsvisjon, kanskje...


God kveld....

søndag 2. januar 2011

snekkergave!

Se! Hva mine tre småtroll fikk til jul fra snekker-Morfar. Verdens største og fineste presang. Et fantastisk flott dokkehus (eventuelt eventyrhus, garasje osv) - stort og bredt nok til at minst tre små kan stikke hodene sammen og leke der når det ønskes. Legg merke til det lure taket - legg merke til de fine vinduene (de har faktisk også gardinstenger, så her kan det sys og ordnes når det blir ønske om det), legg merke til at det er "ordentlige" trapper mellom etasjene!

Ønsket og mål kom fra meg. Jeg kjenner mine barn og min far. Og snekkeren var glad for oppgaven og ble inspirert til å lage en borg til de andre barnebarna.

Noe å ønske seg neste år?


lage julekrybbe (ferdigbilde for interesserte)

Desemberlesere fikk følge arbeidet med julekrybba vår, i et par runder. Vi koste oss veldig med arbeidet - og med resultatet. Julaftens morgen lå et bittelite Jesusbarn på plass - og julestjerna lyste over det hele....

Snart ryddes den bort for i år - sammen med smått og stort av annet juleri.


lørdag 1. januar 2011

Godt nytt år - og takk for det gamle

Takknemlighet og gode ønsker er gode holdepunkter i livet og tenkningen om livet.
Livet er ikke til for å være lett, men for å være viktig. Mennesker er ikke enkle, det er ikke enkelt å være et menneske - eller å leve sammen med andre mennesker, små og store. Men en gave er det.

Nyttårsaften med all sin forventning er nå også overstått. Vi har som alltid vært tett familie med alle våre utfordringer, tent lykter og fakler, gledet oss stort over ettermiddagsforestilling med Reisen til Julestjernen under selveste Nationaltheaterets hvelving, kommet hjem i kveldsmørke til vår egen nyttårsaftenmiddag, skålet i juice og farris og holdt flammende nyttårstaler for hverandre, det gamle og det nye året - og for fred og alt det gode i verden - alt mens de yngste i familien stadig fløy i skytteltrafikk mellom vinduene for å skimte tidlige rakettutskytninger.

Overstått år og aften. I gang med noe nytt. Nytt år er fine greier. Her er en gjeng som begynner å bli riktig klar for nye hverdager og gamle venner og nye utfordringer. Vi har ønsker og drømmer og til og med noen forsetter. Men ikke minst en hverdag og et liv som fortsetter.

Jeg ser fram til å rydde vekk røde duker og hvite stjerner. Nye skistøvler skal tas i bruk, vinteren skal overleves og livet skal leves.

Godt nytt år.
Gode krefter ønskes til alle.
Gode tanker og gode beslutninger - og kreative løsninger med det som må leves med, ønskes til alle.