utdanning og danning - og velge sitt liv

Enda en av de forunderlige vinklingene i dagens likestillingsdebatt -(se noen av mine tidligere innlegg her og her og her) - er kritikken mot at kvinner med lang utdanning velger å jobbe deltid, eller holde styr på heimen i noen år. (Som alltid er dette en kritikk som bare er rettet mot mødre; høyt utdannede fedre som trapper ned eller tar over hovedansvaret for kabalen hjemme, er for det første sjeldne og for det andre sterkt applaudert).

Utdanning er ikke bare noe vi gjør for å kvalifisere oss for å jobbe fullt, og komme oss fort fram i karrierelivet. Utdanning innebærer også danning, i likhet med de erfaringer og opplevelser som vi møter ellers i livet. Danning, det å bli til som et menneske i et samfunn, bygge en helhet i seg selv, etablere en identitet i et mangfoldig fellesskap, evne å reflektere over et verdigrunnlag for sitt eget liv - dette er fundamentalt for å være et menneske. Skole og utdanning er ikke bare instrumentell og dermed meningsløs dersom den ikke instrumentelt omsettes i stilling og inntekt. Skole og utdanning, studier og høyere utdanning er også danningsprosesser som danner oss som ansvarlige mennesker som skal kunne være i stand til å velge og forme våre liv på en bevisst måte.

Jeg har massevis av utdanning. Dette kvalifiserer meg på papiret til et yrkesliv. Men det er samtidig en danningsballast som jeg bærer med meg og som er med på å gjøre meg til den jeg er, og til å gjøre de valgene jeg gjør. På lik linje med den ballasten jeg har med meg fra andre sider av livet, oppveksten på gården, liv og reiser, utfordrende år i ulike jobber, og livet som mor i en familie.

Vi velger våre liv. Dette skal da være en av fordelene med både et sterkt grunnutdanningstilbud til hele befolkningen og videre og høyere utdanning - Det skal gjøre deg i stand til å velge, til å ikke være styrt av din egen skjebne. Utdanning skal være frigjørende til selvstendige valg på en større skala. Innsikt og kunnskap skal gi refleksjonsbakgrunn og muligheter til å velge, ikke bare følge strømmen.

Så hva om vi velger å gå mot strømmen, for eksempel. Tjene litt mindre penger. Avansere litt mindre i karrierelivet. Få hverdagen til å gå opp - og få tid til de små vi har satt til verden. Noen år. Det går så fort. Hvorfor og hvordan kan noen si at dette er feil?

Kanskje er det nettopp en konsekvens av utdanning og innsikt, bevisstgjøring og refleksjon.