Og så debatteres det - og folk er for og mot. Noen hevder at det blir mer ro og mindre stress for barna ved å være på ett sted i stedet for hektisk henting på ettermiddagen. Andre peker på at denne massive institusjonaliseringen av barndommen, gjennom lange barnehagedager, heldagsskole og SFO, stresser og sliter ut barna.
Lederen for barnehagekjeden som tilbyr flexiplass slår fast at "Ingen foreldre ønsker at barna skal være lenge i barnehagen, men slik er samfunnet vårt".
Nuvel. Er det virkelig, virkelig bare slik - slik samfunnet vårt bare ER?
Jeg har skrevet om dette før. Og jeg tror det er viktig å skrive mer om dette framover. Vi er alle så redd for å overskride grenser for å uttale oss om hvordan andre familier innretter seg. Disse barna på Jessheim har det sikkert fint på madrassene sine. Vi har alle ulike og unike rammebetingelser, - og alle vil det beste, uten tvil.
Men vi trenger denne debatten.
Debatt må til for å tydeliggjøre at dette er en situasjon der vi har valg. Og når nesten alle små barn er i institusjoner det meste av våkentida si, så er det noe vi, som enkeltforeldre og samfunn har valgt.
For her er en huskeregel: Hver gang noen sier at "det er bare slik det er" - eller "det er slik samfunnet er i dag" - da bør varsellampene blinke.
For noen få er det slik at det ikke finnes noen valg. Noen er i nøds- og tvangssituasjoner, der det ikke finnes holdbare alternativer til måten de innretter seg på.
Men jamt over er ikke det norske samfunnet i dag slik. Hvis det i det rikeste hjørnet av verden ikke finnes noen valgmuligheter og alternativer - hvem har da valg?
Så da er det en valgt situasjon at barn er så enormt mye i barnehage og SFO. Og dette har konsekvenser. Den konsekvensen som er lett å peke ut er at en svært liten andel av barnas våkentid er sammen med foreldre, familie - og i barnas eget hjem.
Hvis foreldre ikke vil dette - slik barnehagelederen sier - hvorfor velger de denne løsningen, da?
Langtidskonsekvensene kjenner vi ikke. Dette er et forholdsvis nytt sosialt eksperiment i såpass stor skala som det nå gjennomføres.
Tid sammen som familie er så mangt. Det er slett ikke bare gullkantede lykkeopplevelser og piknik i solnedgangen og harmonisk fellesskap rundt matbordet og ludospillet. Men det er tid og tilgjengelighet til de nærmeste vi har. Nærhet som familie. Og for små barn er denne tilknytningen, denne tiden og denne tilgjengeligheten grunnleggende. Denne tida kommer ikke tilbake seinere, ikke i barnets liv, ikke i familiens liv.
Aftenposten refererer videre Hanne Fehn Dale, barnehageforsker med positivt syn på kveldsåpne barnehager og den roen som kan oppnås der. Hun slår fast at foreldre må innse at med fulle stillinger kan de ikke være så mye sammen med barna som de ønsker. Hun sier det dermed rett ut: Folk velger.
Se i øynene hva du velger. Det er mange slags legitime, gode, begrunnbare valg her i livet. Men ikke frasi deg valget og skyld på hvordan "samfunnet er". Vi skaper samfunnet. Vi er myndige mennesker med enormt mange flere valgmuligheter enn nesten noen gang før i historien. Vi skaper samfunnet - og vi skaper familielivet og rammene om barndommen for våre egne små. Det får vi stå for.
Uansett hva det gjelder så er de fleste av oss generelt skeptisk til endringer og noe som er "annerledes". Jeg skal ikke dømme noen som har tatt det valget å benytte seg av døgnåpne barnehager.
SvarSlettMen er det virkelig noen som er i barnehagen fra 5 om morgenen til 10 om kvelden? Jeg mener dette er to forskjellige temaer som blandes litt: at utvidede åpningstider kan være praktisk for foreldre som jobber skift/ikke har en ni-til-fire jobb, uten at det nødvendigvis betyr at barna deres er lenger i barnehagen. Og at noen barn rett og slett er veldig, veldig mye i barnehage.
SvarSlettOm fleksible åpningstider gjør at folk faktisk har mulighet til å organisere hverdagen bedre og dermed være *mer* sammen med barna sine, er det jo bare bra.
Hæ!? Er ungene i barnehage til kvelden?? Jammen - hva er da vitsen i å uroe de små, trenger de hentes i det hele tatt, kan de ikke bare få en god seng der og likesågodt tilbringe natten der også .. og bli vekket av en barnehageansatt som HAR tid til dem, til sosialiseringsprosessen, tilknytningsprosessen og hele utviklingspsykologien! VET vi hvor VIKTIG dette er for utvikling og oppvekst? Hvor viktig nærpersoner er? Tydeligvis ikke.. Kanskje gjeninnføre begreper som husfar eller en husmor ... Skal vi hundre år tilbake i tid!? Verden kan gå så fort som den bare vil, JEG bestemmer (les: velger) hvordan jeg vil ha mitt liv. Ergo, ønsker man tid med sine barn, så skaper man tid. Det vil bety trangere økonomi, men man får ikke i pose og sekk. Det er prioritering. For noen generasjoner siden ristet vi på hode her på bjerget over hvordan de i Sovjet kunne sende barna sine i institusjoner hele dagen - galskap. Og hva gjør vi nå her til lands. Er dette et samfunn basert på de nære og varme verdier ...?
SvarSlettDette engasjerer. Jeg er noenlunde samfunnsengasjert, og jeg er vernepleier in spe - og det handler om verdier, valg, samfunn, utvikling, velferd, rett og galt, omsorg, menneskelighet og tilrettelegging - og en hel haug andre begreper. Hva er konsekvensene av slike valg som nevnes i dette innlegget? Vel, det vet vi ikke enda, som forfatteren sier. Er vi altså villige til å ta sjansen og se hva som skjer - med våre barn som innsats? Takk for et glimrende samfunnsfokus og innlegg!
Jeg mener å ha lest i tidligere artikler om den nevnte barnehagen at de har ganske strenge regler angående antall timer pr.uke? I min ideelle verden bruker foreldre tid sammen med barna sine og setter av tid til dem. samtidig kjenner jeg etter hvert en del som rett og slett ikke får kabalen til å gå opp. Det er mennesker som jobber skift, som har vaktarbeid og som kanskje er alene om forsørgeransvar. Kanskje er det ikke det beste for de heller å måtte ha barnet i barnehage mens de jobber en full dag + reisevei til og fra, men ikke alle er så heldige at de har fleksitid og en å dele ansvaret med.
SvarSlettDet er ikke nødvendigvis karrierejegerne som velger denne løsningen.
men, jeg synes heller ikke det er ideelt at barn bare tilbringer et fåtall timer pr døgn sammen med foreldrene.
Hei
SvarSlettElisabeth. Helt, helt enig i at en ikke kan sette seg til å på noen måte "dømme" andres måter å innrette seg på. Det er noe jeg skriver i ett sett - det er mange måter å leve på - og mange slags rammebetingelser som begrenser de valgene som er mulig å gjøre i den enkelte familie. Men hvis vi ser på samfunnsnivå, går det an å ta en debatt om trenden med at en så stor andel av barneflokken er fulltid i barnehage. Det sier noe om samfunnet vi skaper. Og så får man gjøre sine egne valg i sin egen familie og være respektfull og støttende i forhold til andre. Jeg tror ikke at "det var bedre før" eller noe sånt, men jeg tror at vi har flere valg i dag enn mange egentlig tar inn over seg.
Til Anonym - Det er helt klart flere temaer inne i dette. Mitt fokus er ikke døgnåpne barnehager i seg selv, (som jeg sier så har disse ungene i reportasjen det sikkert like greit som andre barn), men mer det generelle fenomenet med "fulltids barnehage for alle". Turnus-arbeidende foreldre trenger absolutt spesielle løsninger for å få døgnet og uka til å gå opp, og som du sier - fleksibilitet kan absolutt gjøre at de får mer tid sammen som familie. Hvis det er det som skjer... Det er der vi trenger bevissthet om valgene vi gjør, som enkeltmennesker og samfunn - når det finnes mange valg, mange tilgjengelige alternativer - hva blir valgt. Velge selv - ikke bare si at samfunnet ER slik....
Embla - Vi bør alle ta som utgangspunkt at alle foreldre ønsker alt det beste for sine barn, som Elisabeth sier - ikke dømme. Samtidig tror jeg vi alle kan trenge å tenke over hvilke valg som er mulige å velge. At mange av oss er friere enn vi ofte tar inn over oss. At dimensjonen tid versus økonomi faktisk er en skala der det er mulig å gjøre mange forskjellige valg.
Fru Storlien - joda, i denne artikkelen står det en del om maks-tider. Ti timer om dagen. Turnus og vakt-arbeid er nødvndig i samfunnet - og en stor utfordring for en del familier, og jeg ser godt at det er behov for et godt og trygt tilbud for barn i slike familier. Som jeg har skrevet i en del av de andre svarene, så er jeg ikke skeptisk til denne typen barnehage i seg selv. Men jeg ønsker å kommentere den generelle debatten om dette, særlig om graden av valgfrihet for folk flest - og jeg er nok mer opptatt av omfanget av institusjonstid i norske småbarns liv (hvor tidlig de starter, hvor mye våkentid i uka, hvor stor andel av barnekullet) - enn av hvorvidt noen har kveldsstell i barnehagen eller ikke.
jeg er jo så hjertens enig, og nå skal jeg si noe som jeg har tenkt ofte men sjelden sier: Vi er ofte ganske smålige, vi mennesker, og ikke bare utad. Det å klare å se familien sin som et lag, der begge kan gi og at litt, det er viktig og vanskelig. Her i huset tar den ene seg av det meste av inntjening. Han sitter selvsagt også igjen med de fleste pensjonspoengene. Jeg holder fortet hjemme, og får selvsgat ikke like mange pensjonspoeng. Men her og nå er det viktigste for oss at vi består som familie, at barna har det bra og at vi voksne trekker i samme retning. At aviser og pensjonsreformer omtaler meg som en dust orker jeg ikke forholde meg til, men jeg antar at mange er mer økonomisk vinklet enn meg. Antagelig ligger dette i bunnen for de valgene mange tar; de sikrer seg for alderdommen, økonomisk, og med det negative utgangspunkt at om "noe skjærer seg, så skal ihvertfall ike jeg være den som taper". Defor tror jeg mange er uvillige til å være den i et forhold som går ned i stilling.
SvarSlettViktig debatt dette her. Så lenge det finnes regler for maksimaltid i barnehagen, må det da være bedre å ha et sånt tilbud, enn å måtte ty til dagmamma. Tenker da på enslige forsørgere spesielt som kanskje jobber skift, eller i butikker. Hva da? Man kan ikke alltid velge en 8-4 jobb, og det å velge å være hjemme og leve på sosiale støtteordninger, vel, det er vel heller ikke ideelt.
SvarSlettNei, slik er det for en del at det rett og slett ikke finnes så mange valgmuligheter. Spesielt, som du sier, for de som er alene med barn og må få dagen (og natta) til å gå rundt alene.
SvarSlettJeg mener slett ikke at en bestemt måte å innrette seg på er "best for alle". Tvert i mot - det er og bør være mange måter å leve på.
Noen har få valgmuligheter - men for alle småbarnsfamilier under ett finnes det mange slags valgmuligheter - og det er viktig at det går an å diskutere dette - og også belyse at det finnes mange forskjellige gode måter å innrette seg på. Det er for eksempel ikke slik at fulltidsbarnehage og lang SFO-tid for alle barn hver dag er den eneste "normale" og gode løsningen.
Jeg mener ikke å dømme, men å få frem hvor bevisstløst man kan handle om man lar samfunn og struktur styre. Da trenger man å gjøres bevisst, så man kan se klart at en velger selv - men valg vil alltid være en prioritering. Er man bevisstløse, og flokken styrer mot stupet ... ? Så klart alle foreldre ønsker alt det beste for sine barn.
SvarSlettKjære deg, Embla - vi er nok enige om dette med bevisstgjøring. Ingen av oss har en fasit for alle andre. Men vi kan alle delta i debatt og analyse for å tydeliggjøre for oss selv - og forhåpentligvis for andre - hvilke alternativer som kan finnes, hvilke valg en faktisk har - og først og fremst, hva en egentlig vil...
SvarSlett