I forrige innlegg skrev jeg om danningsverdien ved utdanning - og ved livet i det hele tatt. Erfaringer og lærdom er med på å danne oss som mennesker i et samfunn, myndige mennesker som kan tenke og ta ansvar.
Jeg har rimelig mye utdanning. For tida tjener jeg veldig lite penger på denne utdanninga mi. Men jeg BRUKER utdanninga mi hver dag.
Utdanninga mi er en del av det jeg har med meg på veien. En del av det som er i meg, som jeg har bearbeidet og formet og som har gitt meg opplevelser og refleksjoner som jeg bruker.
Hver dag. Som mamma. Som samfunnsborger. Som organisasjonsmenneske. Som blogger og skribent. Som nabo og medmenneske.
Ikke bare den formelle utdanninga. Men alle de erfaringene og erkjennelsene jeg har med meg gjennom livet. Fra barndom og ungdom, fra store utfordringer og små hendelser. Fra reiser og kulturopplevelser.
Utdanning er da på ingen måte bare instrumentelt, ikke bare en investering som være et middel til materiell og statusmessig avkastning. Vi skal da ikke bare bruke utdanninga vår til å tjene penger?
Og hvor mye penger jeg eventuelt tjener er vel i det minste en privatsak? En lang (eller kort, for den saks skyld) utdanning forplikter oss da ikke til å til enhver tid i livet omsette dette i mest mulig titler og penger!
Men utdanning (kort eller lang), erfaring, danning, refleksjon og ansvarsfølelse forplikter oss alle - som medmennesker og samfunnsborgere. Til å være oss selv på det beste.
Ha en god uke!
Dannelse er et viktig begrep som fortjener å komme til heder og verdighet igjen, og jeg synes du skriver godt om dette både i dette og forrige innlegg.
SvarSlettSom du vet har jeg også lang utdannelse, og jeg er enda ikke ferdig med den formelle graden. Selv når avhandlingen er levert og jeg disputert er jeg ikke ferdig med (ut)dannelsen. Den vil jeg jobbe med hele livet.
Poenget ditt om at (ut)dannelse ikke bare er noe som skal omsettes i penger er særlig viktig. (Ut)dannelse former våre liv og handlinger og hvordan vi interagerer med andre. Alt kan ikke, som vi vet, måles i penger.
Takk for din gode kommentar! :-) Begrepet "dannelse" ble i mange år satt på sidelinja, på den ene sida knyttet til en noe fordømt "finkultur" - og på den andre sida tilsidesatt av mer instrumentell mål-middel-tenkning mht utdanning og bruk av utdanning til å nå konkrete forhåndssatte mål. Begreper fylles og tømmes for innhold gjennom historiens svingninger - så det er begrenset relevans i å søke begrepshistorien etter svar for nåtid og framtid, men ser en på allikevel på det "gamle" Bildungsbegrepet fra tysk pedagogisk filosfi, og det norske danningsbegrepet, så finnes en tilnærming som kan løfte oss utenom og over en del av den instrumentalismen og kortsiktigheten som ligger i noe av samtidsdebatten omkring dette.
SvarSlettSå det så. Der var det vel nesten et helt nytt blogginnlegg bare på det...