benkeplass

(Dette bildet tok Lillebror forleden - nå passer det jo bra!)

For et år siden var tilbygget på huset ferdig. Et svært sentralt ledd i tilbyggsplanene var det å få et STØRRE kjøkken. Med mer benkeplass.

Vårt gamle bittelille femtitallsidylliske kjøkken var garantert fantastisk for en ny liten familie da huset vårt var nybygget for første gang i 1954. Med skap og hyller av heltre, solide for evigheten, overskap med skråstilte skyvedører, hjørneskap i nordveggen med lufteluker slik at det fungerte som et kaldskap i en kjøleskapsløs tid. Fantastisk. Sikkert. Og vi malte skapdørene mintgrønne og trivdes godt.

Men det ble etterhvert fantastisk trangt. I en tid da en faktisk har kjøleskap (og må finne plass til det). Og spikker hull i den fantastiske heltreskuffeinnredningen for å få plass til en oppvaskmaskin når en venter sitt tredje barn og har bodd i et vidunderlig museumskjøkken i fire år. Og i en tid da en skal gjøre lekser, bygge lego, danse ballett og hvem-vet-hva i selvsamme kjøkken.

Femtitallshusmoren, som regjerte alene, og med alle saker og ting pent lagret bak gjenlukkede og gjenskjøvede dører - hun er jo ikke her. Her er en slags husmor, riktignok, men hun liker å ha ting framme - og underveis - og være midt i mylderet.

Så - det nye kjøkkenet. Fortsatt er det litt sånn tre strøk der, bare grunning der, og der er det jammen ikke malt i det hele tatt. Men det er plass til et STORT bord, med lekselesing og lego og puslespill.. Det er et STORT gulv med danseplass og mer legoplass og bilbaneplass og whatever...

Og det er BENKEPLASS. Og det har en vel ikke for at denne nye, store, fantastiske benken skal være tom hele tida, vel?

Hos oss er benkene til for å brukes. Til krukker og kar med gode greier. Til papirer fra skolen og tegninger fra i dag og i fjor. Til noe som skal i kjelleren - og noe på loftet. Til bilder og blader og aviser. Til noe som skal ryddes. Til noe fint som ble laget i dag. Til utstilling. Til noe som venter på noe vi ikke vet hva er! Til baking og rister fulle av nybakst. Til liv og røre.

Jeg pleier å si at vi har fått mer plass å rote på når jeg snakker om det vesle - men vesentlige - tilbygget til huset vårt. Det er en fleip. Men det har med øynene som ser.

Jeg mener vi har fått mer plass å leve på!!

Hva gjør du med din benkeplass?