livets store spørsmål - og politikk

Jaja, Janne Haaland Matlary. I dagens Aftenposten slår hun fast at "i livets virkelig store spørsmål har ikke politikken noe å by på".

Og det er så lett å være enig. Kjærlighet, liv og død, sorg og savn, valg av livsledsager, valg av livsgrunnlag og overbevisning, omsorgen og kjærligheten for egne barn - alt dette er jo vårt eget indre identitetsfunderte valg, - er det ikke?

Jo. Det er det.

Men vi lever ikke alene.

Med våre selvkonstruerte liv og identiteter, vår kjærlighet og vår sorg - og alt det andre - så lever vi i et samfunn. Og da må en klare å tenke to tanker på en gang. Retten til å mene, velge, forme sitt eget liv. Og det felles samfunnsansvaret vi har for å bygge et samfunn der vi tar ansvar for fellesskapet, for å verne de svake, for å stå opp for idealene.

Hva som er privat og hva som er offentlig er et historisk, variabelt spørsmål. Dermed er denne grensen faktisk i seg selv et politisk spørsmål.

Hvor går grensen mellom hva som angår den enkelte og hva som angår samfunnet? En gang - og det er ikke så lenge siden - var det å slå sine egne barn et eget valg som foreldre kunne foreta. Incest var nok regnet som galt, men ble fortiet og falt dermed også utenfor det offentlige, fellesansvaret. I dag har vi tatt et oppgjør med dette - mishandling av barn angår fellesskapet. Det er et politisk valg å flytte denne grensen.

En annen grense mellom privatliv og fellesskapsanliggende: Inntil langt inn på 1970-tallet var det en offentlig sak - en forbudt sak - om to mennesker av samme kjønn inngikk et kjærlighetsbasert samboerforhold. En sovende lov, en grense som ble politisert og endret. Homofilt samboerskap gikk over fra å være et forbudt fenomen, til et privat, selvvalgt fenomen. Men denne endringen av grensedragning er i seg selv politisk.

Det ser så enkelt og rimelig ut å erklære at livets store spørsmål er uavhengige av politikk. Men så enkelt er det ikke. Vi har våre overbevisninger og våre egne valg. Men beskyttelsen av vår rett til dette - gjennom ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, rett til å protestere og så videre - er politisk innstiftede ordninger. Og beskyttelsen av de svake mot konsekvensene av våre frie valg, våre rettigheter, vår egenråderett i "livets store spørsmål" - det er også politisk og fellesskapsrelevant.