Jeg er familiens balansepunkt. Det er godt å være det. Det er godt at noen trenger meg! Hver dag er unik. Hver dag krever sin balanse. Noe må gå sakte, noe må gå fort. Noen trenger å komme tidlig hjem, noen trenger å somle litt ekstra om morgenen, en er syk, alle trenger hjelp og støtte, stell og trøst. Og der er jeg. Jeg er heldig som får forsøke å være denne balansen i et familieliv.
Og så baker jeg brødene, lager den sunne middagen vi alle skal hente krefter fra, stopper ulltøyet, tørker klærne, skifter sengetøyet. Hverdagslig og traust. Men det trengs.
Og så jobber jeg innimellom - når det passer for alt det andre. (På den tida skrev jeg ferdig en doktoravhandling for et par måneder siden. Hva går den innimellom-tida til nå?)
Nå på nyåret har jeg hatt et 60-timers oppdrag. Innimellom. Noen timer på dagene før alle kommer hjem - og mange, mange timer om kveldene.
Og noen dager er alle friske, jobben er levert og det er fortsatt brød i fryseren og fortsatt noen timer før førstemann kommer hjem. Det er kanskje ingen kriser i dag?
Klare å gripe dagen. Noe ekstra i dag. Finne symaskina. Finne fram stoffrester, maling og fantasier. Nyte en kreativ annerledesdag. Noen timer. Gripe dagen.
Dette er du skikkelig god til. Både å gjennomføre - og å beskrive det så godt så man bare vil komme og sitte ved kjøkkenbordet ditt og drikke kaffe og se og bli sett. Høre og bli hørt.
SvarSlettJeg er av den oppfatning at alle familier trenger et slikt balanspunkt. Du gjør en viktig jobb! En av de allere viktigste jobbene, mener jeg:)
SvarSlettÅ, men tusen takk, dere - det var hyggelig sagt, begge to!!!
SvarSlettDet er litt mye å balansere her om dagen, det røyner på. Da er den kaffekoppen og de få ordene så viktige :-)