Lillebror er syk. Pjusk og hanglete. Litt feber. Bleik og dårlig matlyst. Sånn er det. Så vi pusler hjemme. Kardemommeby-cd-en får en renessanse, nå kan vi alle låtene utenat igjen. Jeg får strikket og strikket mens vi spiller brettspill og leser høyt, og husmora i meg får gjort unna masse småpuslerier rundt veslegutt. Og lille turbopropp får hvile og ta seg inn og gå i sitt eget tempo.Egne skriveprosjekter og annet får også hvile. Og ingen arbeidsgiver teller syke-barn-dager. Så heldige er vi arbeidsløse free-lancere! Slipper å telle på knappene - er han frisk nok til å sendes avgårde nå...
For noen år siden skjønte jeg hvorfor jeg aldri fikk kommet meg på januarsalg (for det burde man jo, liksom!) - januar var alltid - ALLTID - fullt belagt med syke og pjuske barn, minst en liten syk hjemme hver dag, kabal for å få tatt seg av både de syke og de friske om hverandre. Salget og verden forøvrig fikk greie seg selv. Det var vintre da jeg var innendørs i ukesvis, knapt nok til postkassa...
Det er andre tider nå. Skolebarna strekker seg ut av småbarnstidas småsykdommer. Fortsatt er vinterstid til tider en labyrint av forkjølelser, feber og omgangssyke. Men det er slutt på den tida da jeg med all mulig berettigelse kunne påstå at mellom september og april var det bare ti minutter i slengen vi var friske samtidig alle fem.
Men småpjuske småbarn skal få krumme seg i sofaen med pledd og eplebiter, varm omsorg og varm drikke. Så lenge det trengs.
Sitter og forbanner at ikke bittelitt av mine skattepenger kan gå til et par betalte sykedager med barn. Har jobbet de minuttene jeg kan i dag, når Håkon har sovet eller spist, men nå sitter jeg og tar igjen det tapte. Og det blir sikkert ikke annerledes i morgen heller. Men, de er nå søte da, febrile og kosete. Og jeg støtter svært oppunder at det er deilig å slippe å ringe arbeidsgiver med trist røst for å beklage at man har et barn som er sykt. :)
SvarSlettGod bedring! :)
God bedring i heimen til dere også! Her blir det nok flere dager med sykestell - og så får vi se når neste runde blir. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan vi skulle fått det til å gått rundt - særlig før da alle var under skolealder - hvis vi begge var avhengige av de tildelte syke-barn-dagene. Den fleksibiliteten min hjemmetid og mitt hjemmearbeid har betydd har vært viktig her hos oss.
SvarSlett