onsdag 3. november 2010

takknemlig for lærdommen fra barnet



Jeg hadde aldri trodd at noe kunne endre livet mitt så fullstendig.
Alt ble annerledes. Jeg ble ny. Livet ble nytt.
Vi ønsket oss nestemann raskt etter den første. Mer av det fantastiske. La livet endres igjen.

En stor rikdom.

Og nå - mylderet og mangfoldet. Tre framvoksende, sterke og svært forskjellige personligheter som er med og skaper vårt liv sammen og sin egen vei. Og så to voksne, da - vi er jo voksne, snart er vi vel gamle (Mamma du er vel 70 år, nå - sa Lillebror i går... - vel, ikke riktig ennå, kanskje...).

Vi er voksne i en familie. Vi har ansvar og tar de grunnleggende valgene. Vi finner også vår vei, skal veilede og ledsage. Men kan ikke styre og kontrollere. Livet må også få myldre. Egne veier må kunne finnes. Feil må kunne gjøres.

Og vi lærer av hverandre alle fem. Det krever lydhørhet og tid. Være tilstede sammen.

Aldri var jeg så nær og så tilstede for og med noen som med Storebror. Den første babyen. Den intense symbiosen. Jeg fulgte alle hans tegn, alle hans uttrykk, kjente hele ham så intenst nært. Tilpasset hele mitt liv til hans. Aldri var det mulig med en tilsvarende nærhet med småsøsknene. De har alltid måttet dele armene og fanget og livet. Sånn er det.

"Du gjorde meg til en mamma" - pleier jeg å fortelle ham. Det gjør ham så glad. Lille Storebror med sin spesielle varhet for livet og omgivelsene og alle påkjenningene. Lille Storebror som har strevd så mye med livet. Ingen har lært meg så mye som ham
Så takknemlige vi kan være for å ha fått et spesielt følsomt barn.

Mye av grunnlaget for hvordan vi lever som familie i dag, er basert på at vårt første barn alltid har trengt at vi tenker ekstra grundig gjennom hvordan vi innretter oss. Dette har gitt oss en forståelse av livet som menneske, som familie og livet med barn, som vi ikke hadde fått på samme måte uten denne lærdommen fra barnet vårt. Dette har vært viktig for oss alle sammen, store og små. Vårt barn har gitt oss en innsikt og en styrke til å gjøre våre valg og til dels gå mot strømmer og strømninger i verden omkring oss - og stå for det.

Det er en gave.

3 kommentarer:

  1. *snufs* vakkert skrevet. Og tenkt.

    SvarSlett
  2. Så flott skrevet. Fine ord på en onsdagskveld.

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)