Det er grunnleggende i en kapitalistisk reinvesteringslogikk og i en norsk-pietistisk kultur. (Og nå kan man jo allerede innledningsvis reise spørsmålet om dette i det hele tatt er tankemåter som gjelder lenger, når det ser ut som forbruksfest og lørdag-hele-uka har tatt mer over...) - men altså - grunnleggende i denne tankegangen er en tilnærming der en skal yte før en skal nyte, en skal spare og vente, en skal utsette behov, og ekte glede er først den som kommer etter lang venting og hardt arbeid. Eller noe lignende.
Og til tross for forbruksnivå og kjøpehysteri - så finnes denne tankegangen fortsatt til en viss grad rundt i "oss" - og i tale-, tenke- og skrivemåter. Og den har sine gode og mindre gode sider.
Jeg er veldig for et skille mellom hverdag og fest, hverdag og helg, vanlig og ekstraordinært. Ellers mister vi det ekstraordinære. Ellers mister vi det store i det store. Alt - smått og stort blir hverdagslig. Dette vil jeg skrive mer om, mange ganger.
Jeg er ganske mye mindre for holdningen til at alt skal være utholdenhet og forsakelse - mens en venter på det store. For forventning og forberedelse må også kunne få og ha sin plass, sin gledesfylte betydning i våre liv!
For det er noe her, som stikker under som "dårlig samvittighet" eller surpompet klaging over alt dette med "for-tidlig-for- tidlig, jula kommer alt for tidlig"....
For ventetida skal vel ikke være bare tom tid, pregløs tid, forsakelsens tid? (Like lite som ventetida bør være en sammenhengende fest der pepperkaker ikke smaker godt lenger....)
Men ventetid kan vel være glede-seg-tid, og forberedelsestid, og forventningstid? Og da kan det vel synes. Og da er det ikke bare pietistisk utholdenhet - eller kjøpefest det dreier seg om - men at vi faktisk er midt i det vi er midt i. Gleder oss til noe og gleder oss over noe. Over å stelle og stulle og gjøre noe fint.
Det skal ikke være stusslig før jul. Det er ikke på den måten julelysa blir blankere. Nei vi skal fyre i ovn og brenne lys og spille julemusikk og henge opp stjerner, øve på sanger og klippe og lime og strikke og sy og smake på gløggen og bake så mel og glitterstøv aldri får legge seg. Eller hva vi nå vil.... Det er ikke å ta på forskudd - det er nettopp å være midt i det som er tida.
La det nå gjerne småstarte i november. Desember er kort nok som den er. Nå er det såååå kaldt ute, jeg fryser og fryser og fyrer og fyrer og pakker ungene inn. Dette er virkelig tida for å kose seg inne med førjulsgleder - uten dårlig samvittighet. Nå skal her strikkes!
Bildet er sterkt hverdagslig: Nybakte brød på kjøkkenbenken. Det kan en også glede seg til og glede seg over...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)