Og så får vi vente på ankomsten, da - av hva det nå er som skal komme i livet vårt....
Hva venter vi på, her i livet?
På at sviblene skal vokse?
På sol?
På litt færre kuldegrader?
(for tidlig å vente på vår, da går en bare i stykker av lengsel....)
På vellykket bakst - på et helt måltid uten kriser - på en hel dag uten søskenkrangel - på et kjøkkengulv som holder seg rent i en hel dag?
På fred og ro? (Det kan en vel heller ikke lengte etter, det blir som å lengte etter stillstand og ikke-liv. Vi vil jo ha liv!)
På noen, noen som lytter og forstår?
På noe, noe som skal skje?
På noen skritt i riktig retning?
På meg selv?
På at julebarne-tv skal begynne... (det er høyest på lista over det sjuåringen venter på nå).
På å bli med Alicia (stor jente i barnehagen) hjem! (Lillebror er helt klar. De skal nemlig gifte seg (så jeg er visst ikke forlovet med en fireåring lenger. Det er bare litt dumt - "for vi vet ikke hvor vi skal bo, Alicia vil bo hos seg, og jeg vil jo bo hos deg, Mamma". Hmmmm - løser seg vel med åra....)
Noen dager må en vente på en annen dag.
Sånn er det med den saken.
Men lysene brenner. Det er varmt i ovnskroken. Og sviblene vokser, bittelitt....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)