barn og bøker

Her i huset er vi en gjeng lesehester!

Selv var jeg et svært lesende barn. Hadde jeg fått velge fritt i barndommen hadde jeg vel knapt gjort annet enn å lese (og tegne...). Jeg lærte meg å lese selv da jeg var fire. Leste store bøker lenge før jeg startet på skolen. Fikk grense på en stor bok om dagen - og ikke lesing før etter middag. (De ville vel at jeg skulle komme meg litt ut også...)

Vi var på biblioteket ofte, dro bæreposer fulle av nye skatter hjem. I et gammelt hus med mange, mange rom var det bøker i alle, alle, alle rom. Noen urgamle og skjøre - og så fra alle generasjoner framover. Alt var tilgjengelig. Jeg startet med Agatha Christie og de gamle Evi Bøgenæs-bøkene fra Mor og søstrene hennes tidlig på barneskolen. Etterhvert var det også de gamle bokhyllene inne i den kalde avstengte Storstua, alle de gamle klassikerene, Kielland, Skram, Hemmingway, Sandel. Hele verden og historien kom til meg gjennom bøkene.

70-talls barnelitteraturen var preget av krevende realisme, det var skilsmissebarn og mobbing på skoleveien. Litt tungt og trist, selv om budskapet alltid lysnet mot slutten, - hvis vi alle er greie og vi ser realistisk på det hele, så skulle vi vel kunne leve dette livet allikevel.... Jeg lengtet etter "Store Historier". Med helter og krevende oppgaver. Med prestasjoner og mot og store begivenheter. Da gikk jeg til tidligere tiders bøker.

Og så til Astrid Lindgren - og Maria Gripe! Broren min og jeg sparte til å kjøpe oss Brødrene Løvehjerte, en krone hver i ukelønn hver uke, bestille boka på den lokale bokhandelen, endelig kunne be om skyss til kommunesenteret og gå og kjøpe den - jeg husker fortsatt prisen - 42 kroner og 50 øre. Og så Tordivelen flyr i skumringen (Maria Gripe) - men den husker jeg mest som det fabelaktige hørespillet som gikk gang på gang på Lørdagsbarnetimen.

Mine små vokser også opp i et hus med bøker i alle rom. De drasser bøker med seg overalt, fryder seg over våre lass fra biblioteket, ser alltid fram til vår felles høytlesningsstund hver kveld til kveldsmaten, - og leser selv på sengen en liten stund før de sovner. Alltid en bok med i baksetet, alltid bok med på stranda. Sjuåringen er en spesielt stor lese-racer, leser alt, hele tida. Alle mine gamle bøker, - og Mormors - får en ny vår.

Eldstemann holdt selv i bøkene og frydet seg over at vi bladde om allerede som ganske liten baby. Alltid en bok i lekegrinda. De to yngre brukte litt lenger tid på å forholde seg til bøker som noe annet enn hva som helst en kan bite i og slå i gulvet. Men så skjønte de poenget - og så ble bøker også for dem en så sentral og verdifull del av livet som den er for oss andre.

For oss vinterfrosne er dette er en spesielt god årstid for å tenne et lys og krype opp i sofakroken og inn i armkroken og lese, sammen og selv. Vi gråter og ler og lever mange liv gjennom bøkene. Vi lærer - og vi lærer å innhente informasjon og forståelse gjennom tekst. Men mest av alt så gir lesingen opplevelse, et vindu ut av eget liv og inn i noe annet, et rom rundt og utenfor det nære, en mulighet til å forstå og se og kjenne mer enn sitt eget. Det er en gave til oss alle.

Hva leser du og dine barn nå i vinterkulda?

(Bildet: Ved og på kjøkkenbordet er det alltid en haug med bøker, - og i vinduskarmen står et lite leksikon, hvis vi plutselig lurer på hvordan det er med den fotosyntesen egentlig - eller hva hovedstaden i Paraguay er...)