farsdag - og far hver dag

Farsdag.

Ungenes tegninger og selvlagde dikt. Lillebrors strålende glede over å overøse Pappa med kyss og klem og store omfavnelser. Og så en liten anbefaling - "Kanskje en barbering, Pappa, du stikker..."

Fireåringens figurative tegnekunster stiger og stiger, men frustrasjonen over at det alltid er mange skritt fram til storesøsknenes fedigheter, er stadig stor. Sjuåringen skriver dikt og lager Pappa-portrett ("....og så litt grått hår også, da, Pappa"). Niåringen tegner - som alltid - traktorer, eller et annet kjøretøy. ("...og her er det litt rust!")

Det er stor søndagsfrokost som alltid. Det er lys på bord og i vinduskarmene og fyr i ovnen. Ute er det grått snøslapsvær. Inne er det varme... Varme rundstykker og den store tekanna. Bacon og egg og syltetøy og honning og alt det gode. Vi slår på glassene og holder taler for dagen - for Pappa-mannen - og for hverandre. Vi er familie og har en god søndag sammen og det er godt.

Sammen er vi foreldre. Sammen startet vi denne familien. Sammen skal vi møte utfordringer og hjelpe hverandre. Det går opp og ned. Men vi er sammen.

Hos oss kom barna tidlig i forholdet - og de kom tett. Det var store mager og babyer og bæring og nattevåk og nye babyer i ett sett i en del år. Mye hverdag. Vi kan knapt huske en tid da vi bare var kjærester - uten å være foreldre, det har vært vårt liv. Vi var "Mamma"og "Pappa" og strakk til så godt vi kunne.

Sammen er vi denne familien. Vi skal holde sammen - og sammen lage dette livet med plass for oss alle, plass for å vokse og utvikle oss - og leve og være gode mennesker.

Med gode ønsker til alle i dag.