Hverdag
slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglassa veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små....
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet.
Da er det for seint å vite -
det er du som gjør din dag og tinning grå.
Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek...
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet.
Da er det for seint å vite -
det er du som gjør din dag og tinning grå.
Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg - hvem er stor og hvem er liten da?
Når framtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda'n blir til sønda',
og du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokken fem.
Men Vårherre kan'ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.
Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet.
Da er det for seint å vite -
det er du som gjør din dag og tinning grå."
Denne teksten til visa "Hverdag" henger på en liten vegg på badet mitt. Visa er skrevet av Louis Jacoby.
Så fint!Og veldig sant :)
SvarSlettDagene går fort og blir til år og kan ikke oppleves på nytt.
Ha en fin kveld :)
Ååå...nå siler tårene. Den er så nydelig og så sant og jeg er bare "litt over middels" lettrørt.
SvarSlett(jeg sippet av den før jeg fikk barn også, men nå kan jeg jo ikke lese hele en gang uten å grine)
Men jeg tror jeg må stjele ideen en gang og legge den ut hos meg. Hvis det er ok.
Vi får ta til oss og spre videre av alt som gir klokskap. Dette er jo et veldig enkelt vers, men tanker verdt å huske. Jeg burde være mye flinkere til å tenke slik, i hvertfall!
SvarSlett