nye dager

Det er litt før og etter.

Men mest likt. Livet før og etter henger sammen.

Det er bare jeg som henger litt i løse lufta.

Godt å ha en solid gjeng rundt seg som er den samme, som er håndfast og mangfoldig og sprell levende og krevende. Småtroll som varmer kalde ben på min mage under en varm vinterdyne. Fletter som skal flettes. Pannekaker som skal stekes. Lange fabuleringer om global oppvarming som skal håndteres og landes så en kan gå ut i verden og tro at ikke jorda eksploderer akkurat i dag. Strikke nye varme luer. Finne vottene. Fyre i ovnen.

Godt, levende, stort, konkret.

Og småskummelt. For nå er det min tur. Min tur til å lete etter noe nytt. Få fast grunn under føttene. Reise meg. Være meg. Bli meg. Tør jeg det?

Litt "førtiårskrise" dette. En ser hvor en har kommet. De valgene som er gjort. Og at skal en gjøre nye og andre valg - ja da er det ikke en uendelighet av tid foran en lenger. Slik det var da en var tjue og student og barnløs og tenkte tre måneder fram til eksamen og ikke lenger. Nå er så mye fast og forankret. Hvilke valg står igjen...?

"Folk er friere enn de tror". Pleier underveis-damen å slå fast. Jeg må bruke dette slagordet på meg selv. For jeg er underveis. Jeg er midt i livet.

Våge å drømme.

Min tur.