tirsdag 26. oktober 2010

mørketid i vente....















De store små må på med refleksvestene om morgenene. Det er iskaldt. Storebror har fått ny dyne og varmeflaske i senga, han er den mest frosne av dem
Det er langarmet og langbeinet ullundertøy og varme sokker og ullgensere og alt som er på alle tre små. Og enda er det fortsatt oktober. Og det er bare noen få små kuldegrader om morgenen. Og det er bare litt mørkt, ikke helt mørkt når de to skal ut med skolesekkene, og slett ikke mørkt ennå når de kommer hjem. Så hvordan skal dette gå, det skal mørkne og mørkne og det skal bli kaldere og kaldere... - og vanligvis skal vi få "metervis" med snø her oppe i kroken også... Rett og slett vinteren går vi nå i møte.

Og underveismammaen fryser og fryser og pakker seg inn i ull og sjal og pulsvanter og tøfler og alt som er hun også. Og fryser fortsatt.
Og gruer seg.
For vinteren er ikke min tid. Jeg fryser for mye og lengter for mye etter lyset og varmen. Litt vinter er helt fint. Årstidsskiftninger er fint. Men 6-8 måneder er veldig mye lengsel å leve gjennom.

Men så får en løfte fram det gode.
Alt det gode. Et trygt og tett og varmt hus, med tykke, etterisolerte vegger og verdens beste kleberstensovn og kjelleren full av ved. Og vi har gode varme dyner og tykke ullgensere og varme støvler. Vi skal ikke klage.
Og ingen klager. Ungene bare gleder seg - til snøhuler og aking og skiturer. Det er bare mamma-jenta, jeg, som alt kjenner lengselen etter våren, og angsten for mørketid og kalde kalde måneder.

Men jeg skal tenne lys. Og lovprise tøfler og varme gensere og kose meg med strikketøyet. Og vi skal glede oss over gode måltider og innekvelder med spill og lesing og tegning og juleverksted og mye mer....
Og hver morgen når de smaløyde, trøtte små skal pusle seg opp og jeg skal motivere og oppmuntre og få frokost på bordet og dagen i gang - skal jeg være takknemlig for at kjærestemannen har vært oppe før meg og tent opp i ovnen.
Gyllent skinn i den mørke stua, gjenskinn i mørke vinduer - og den gode varmen som går inn i kroppen og gir trygghet og glede....


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)