høstferie - sånn kan det gå...

Alle sekker ferdig pakket. Soveposer. Fiskestenger. Pølser og frossen suppe på melkekartonger (lettere å bære gjennom skogen). Sjuåringen har laget turlogg. Kosedyrene er med. Regndresser. Ekstra ull til alle. Kortstokk. Til og med mark har vi gravet. Sekkene står på trappa. De store løper i bilen med sine sekker. Vi gleder oss så veldig. Dette er vårt lille hytteprosjekt enn så lenge. En liten markastue inne i skogen. I passe gangavstand for de minste beina i familien. Alt bæres inn - og så har vi køyesenger, stearinlys, gassbluss og skogens ro. Og en liten bekk til stor glede året rundt. Markastua deles med andre med turistforeningsnøkkel. Det er et godt system. Men nå har vi reservert sengeplassene - så nå leker vi at det er vår hytte. Vår faste hytte i marka. Med gode minner og gode opplevelser.

Så skal vi avgårde. Og så ser vi plutselig hvor forferdelig blek Lillebror er. Og så kaster han opp.

Og det var det. Inn med sekkene igjen. Storesøster hulker. Lillebror ligger blek på sofaen med bøtte. Storebror tar ansvar og rydder matvarer på plass i kjøleskap og fryser igjen. Alle skjønner at dette er - var - vår tur sammen. Ingen tenker på at noen skal ta turen alene. Nå blir vi hjemme i stedet. Det er familien som teller.

Sånn kan det gå. Men en annen gang blir det hyttetur igjen. Og storesøsken og pappa gikk i vår "egen skog" her hjemme og grillet pølser allikevel - så fikk Lillebror og jeg slumre på sofaen med bøtte, bok og strikketøy.