tirsdag 5. oktober 2010

bønder i byen - og hjemme best!

Feriedagene stokkes om. Alle står på beina og mor og tre barn slår til med det fantastiske prosjektet - kinotur "til byen". Joda, vi bor faktisk i hovedstaden. Men såpass perifert i forhold til alt som har med sentrum og by å gjøre, at barna noen ganger lurer på om vi bor i byen eller "på landet"....(og hva er egentlig definisjonen på at noe er "på landet" - at man bor ved en 80-km/h-vei i stedet for i bedagelige enveiskjørte og stille grendegater som her i kroken....? - nuvel).
Joda - vi bor i Oslo. Men skal vi på kino eller stille i 17.mai-tog, så må vi "til byen". Og det er altså et helt annet sted. Vi må vandre av sted til vår lokale t-banestasjon, gjennom kjente småveier med alle sine begivenheter. Så kjøper vi biletter og stempler - og så kjører vi en makeløs t-bane, og det er heller ikke dagligdags, men en stor og fantastisk begivenhet. Og så er vi "i byen".

Og underveis-mammaen - som også er fra det virkelige "landet", langt ute på "landet"... - men som har bodd veldig mange år i hovedstaden - også i selve "byen"... og i sin tid, i den barnløse fortida da man fartet mye mer rundt, var veldig kjent rundt omkring "i byen" - merker jo at vi kommer litt "utenfra".... - vi er visst litt "bønder i byen".
Det er mye å se på og passe på. Lillebror erklærer at han "eksploderer snart" - hvis jeg må holde ham i hånda mer - men det må nok til her mellom trikker og biler og tusenvis av mennesker. Mine selvstendige, forstandige to store små vandrer trygt avgårde og tror de har oversikten og det har de jo ikke.
Vi er lure og har med noe så hverdagslig som matpakker og kan slå oss til på bryggene og se på båter mens vi spiser lunsj - og løper litt, for løpes må det jo og det er slett ikke så enkelt "i byen". Og så løper vi litt. Og så snur jeg meg - og der står sannelig en dame og graver i storebrors røde tursekk.... Så naive er vi bønder i byen...!! - tror at vi kan løpe trygt rundt med ungene 20 meter fra en rød tursekk som ikke inneholder noe annet enn niste og bukseskift til minstemann... Ungene blir nok mest forskrekket av at Mamma skjeller ut en annen dame!! Jeg forteller ekstremt tydelig - på engelsk - at hvis hun trenger noe så får hun jammen spørre om penger, ikke stjele fra barna mine. Etterpå gråter Lillebror, fordi damen sikkert var sulten, vi må gi henne noe....Vi blir enige om at vi skal se etter henne og spørre om hun trenger penger...

Det er slitne skogkant-drabantby-bakkebygrenda-beboere som kommer hjem etterpå. Trafikk, reising, kinomørke, mye å passe på, lærdom om forskjeller og fattigdom og forskjell på tigging og stjeling
- det er mye en opplever om en "drar til byen"! - Og så godt å kunne slippe gjengen "løs" igjen, her hjemme. Løpe fritt, slenge seg i huska, klatre høyest i trærne.
Borte bra - og hjemme best....

2 kommentarer:

  1. Så kjedelig med den frekke damen da dere endelig fikk dratt på byen. For meg er Oslo byen med stor B, og nå har jeg bodd både i og utenfor Oslo i 20 år. Jeg har til gode å oppleve slike ubehagelige ting- heldigvis! Og nå som jeg bor utenfor Oslo kan jeg fremdeles kjenne "suget" etter den flotte hovedstaden vår!

    SvarSlett
  2. Det gikk jo bra med oss. Totalt sett så er jo livet langt verre for den som må leve livet ved å snoke i andres vesker. Men vi fikk oss jo en liten vekker, spesielt på vår egen beskytteded"naivitet" - og hvor "trygt" - tror vi - vi har det til vanlig, selv om vi har postnummer i Oslo...
    Oslo er så mangt. Hverdagsliv og sentrumsbegivenheter. Vi bor her i skogkanten og trives... En gang i tida var sentrum hverdagen - nå merker jeg jo at det er langt unna....

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)