På en søndag - en hviledag - så passende. Og det er jo ikke latskapens budskap jeg forkynner - men roens - og den uplanlagte tidens budskap. Der frokoster varer evig - det er fyr i ovnen - og aviser og bøker leses og strikketøy kan finnes - og søsken får den gode tida til å finne på nye leker sammen. Der nye tegne-klippe-lime-kunstverk kan komponeres. Der nye legobyggverk konstrueres. Der høstvinder blåser - og vi skal nok ut - men det haster ikke - for vi har fri.
Fri er ikke prestasjon, fri er ikke lengst mulig turer og mest mulig arrangement. Fri er fri.
Barna våre er lekere. Av barne-forstå-seg-påerne som har sett våre barn gjennom tidene - i barnehage og andre steder - har det alltid blitt påpekt "så flinke de er til å leke!". For oss her i familien er jo det slett ikke noe oppsiktsvekkende - her er vi jo vant til at det lekes - uavbrutt, - bygges romskip i sofaen, bibliotek med selvlagede lånekort på jenterommet, hytte under trappa, jungel i klatrestativet.... Og først og fremst har det vel med de kreative artige småfolka som bor her i huset. Men kanskje - kanskje - (en skal ikke overdrive foreldres innflytelse...) - har det noe med rammene de er gitt også - at det ikke er overorganisert her - det er ikke alltid noe vi "skal". Det er rom for å finne på noe selv. Det er svært begrensede rammer for data og tv (joda vi har det, men vi er vel noen av de strengeste vi kjenner) - desto romsligere rammer for kreativ kaos forøvrig.
De må finne på noe selv. Og det gjør de til gangs. Og det nyter de. Og det er moro - og ro - i huset.
Ikke latskap - men moro og ro....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)