- vi bare liker så godt å "surre rundt". Gode, gode lørdager - unger i pysj lenge om morgenen med bøker og lego, dorme litt til, en løpetur for mamma før frokost, en supermann som varter opp med stor frokost med rundstykker og egg og bacon og alle slags hjemmelagde syltetøyer (nuvel - de har vel jeg stått for selv....) - og den store tekanna. Aftenposten og lys og blomster - yeah .. - og så tar vi fatt og hjelper hverandre og noen støvsuger og alle surrer mer og pappa skal male litt og radioen surrer med og det glitrer i høstsola og vi har ingen store prosjekter eller utflukter i dag - bare små - alle små prosjekter som kan hektes sammen til en dag og et liv og en familie som altså rett og slett "surrer rundt". Og så er det jo en barnebursdag for minstemann - og husets datter vandrer avgårde for å lete etter kastanjer og får besøk av en venninne fra barnehagetida (store andreklassinger nå begge to), storebror raider nabolaget på sykkel, det er vafler til lunsj, vi vifter vekk vepsene og klipper gresset for siste gang i år og lillebror vil spille spill, for han er sliten etter bursdagen, og jentene tegner og sola skinner og mamma skriver to fotnoter og eplene modnes. Vi koker mer kaffe og lørdag er deilig.
Det er nok alle andre som har så mye ordentlige planer drar på tusenmoro-land og seriøse museer og sånne ting. Vi er ikke late - vi bare har det så godt sånn med surret vårt....(og i morgen skal vi gå langt inn i skogen vår og finne et troll, "for det har jeg aldri sett," sa Lillebror alvorlig ved frokosten....)
Tror kanskje andre som har fullt program uten barn alle hverdager, er mer opptatt av å "ta igjen" samvær med ungene i helgene, og legger opp til allslags fjellturer og lekeland hver lørdag og søndag.
SvarSlettVi liker også å surre bort helgene. Ofte er det jo mye på programmet - noen skal i bursdag, en skal spille kamp, en skal på kino med en kompis.
Men ungene liker best å være hjemme, liker å gjøre ingenting, eller masse, alt ettersom man ser det.
Ja, jeg tror jo også at det ofte er sånn, at mange vil kompensere for for lite tid sammen i uka. Og så er kanskje mange så vant til å planlegge så mye at en "tror" (hva vet nå vel jeg om hva folk tror....) at en må planlegge masse for fridagene også. Og så er det jo dette med det fullstendige overload-nivået på muligheter og tilbud.
SvarSlettJaja. Enhver familie må finne sin egen vei. En må klare å si at "vi trives med dette, vi"
Og det gjør vi. Trives med å ha fri, og surre rundt og være sammen....
(har vært langt inne i skogen, fant ikke trollene, de hadde nok gjemt seg pga den strålende høstsola....)