En er den samme gamle. Det er like mye klesvask. Like mye oppvask. Like mange måltider å stelle i stand til og rydde opp etter. Like mange godunger å stelle for og leve med. Og så littegrann tid til en kopp kaffe på trappa. Vi høster eplene. Vi nyter høstblomstene. Vi rydder litt inne, maler en vinduskarm og spiser lunsjen ute. Lillebror blir med og lager eplesyltetøy og lørdagspizza.
Det blir kveld. Sovende barn. Brennende lys. Huset fylt av gratulasjonsbuketter - hvordan går det an, tenk alle som har tenkt på meg! Skrivedamen er matt og rådvill.
Godt å ha klesvasken å holde seg fast i, tenker jeg.
Gratulasjonsbuketter!? Har jeg gått glipp av noe, jeg slenger med et gratulerer for sikkerhets skyld, jeg vil også gratulere deg, om ikke annet så fordi du er en god bloggskriver .. :) Det er godt å lese hos deg. Klem!
SvarSlettTakk uansett! Og hvis du fortsatt lurer - så se på det jeg skrev 17. september og seint på kvelden 9. og deretter 10. september og se om du finner noen tips der...
SvarSlettønsker deg gode dager :-)
Ikke rart du er matt. Det tar tid å komme seg etter en slik innleveringsprestasjon. Og samtidig er du, som du sier, fremdeles i limbo: Ikke heeelt ferdig enda. Du får bare hvile i det. For meg tok det et par år å slutte å føle meg ... en slags uttafor etter at jeg hadde levert.
SvarSlettOi! Et par år, altså....
SvarSlettNoe av saken er jo også at jeg har labbet rundt her i en ulønnet hjemmetilværelse og skrevet midt oppi alt det andre (dvs koste gulv, tørke snørr og henge opp vask, lese Albert Åberg og lignende oppsiktsvekkende, ambisøse og i det hele tatt cv-sensasjonelle aktiviteter...) - og nå driver jeg jo fortsatt med det andre - men kan altså ikke føye til at jeg "driver med avhandlingen". Så hva driver jeg da med?? Luft? Albert Åberg? Sand i joggeskoa og smuler under kjøkkenbordet? jepp....