sometimes...

- noen ganger er det noe sånt som en helt vidunderlig ettermiddag.

Vi er alle slitne, men vi hjelper hverandre, snakker pent til hverandre, ler sammen, forteller fra dagen vår, alle har gjort sitt - alle har sitt å fortelle. Vi er hjemme og sammen.

Storebror kommer først hjem, for han har stor skrivelekse - han skravler og smiler og ler og går offensivt løs på en skikkelig faktatekst om "Jorda". Miljøspørsmål skal det handle om. Oljesøl. Vulkanutbrudd. Regnskogvern. Han er så flink. Ringer meg på vei til barnehagen - skrives regnskog i ett ord...?

Lillebror er nestemann, sliten og møkkete fra en vidunderlig barnehagedag, helst ville han leke der hele natta, altså - men så er det jo så deilig å komme hjem også - og være kosegutt og beundre storebror - og være Mammas kjøkkenhjelper. Pannekaker! Og nylaget eplesyltetøy. Vi rører og steker og koser oss.

Til sist kommer Pappa og Søster. Jenta vår har vært på kor etter skoletid. Det er ukas høydepunkt, hun synger og synger korsangene helt til hun sovner....

Og det er lys på bord og i vinduskarmer. Vi skravler og koser oss. Ingen krangler. Vi søler bare sånn middels. Vi har god lang tid sammen etter middag - ingen skal noen steder - lav sol gjennom støvete vinduer - kaffekoppene kan tømmes uten kriser - Storebror skriver og skriver, hvordan blir egentlig olje til... - Mamma strikker lue til Lillebror av restegarn - Søster vil lære å strikke, vi øver maske for maske på et lite dokkeskjerf - og Lillebror og Pappa spiller spill etter spill, Lillebror styrer, Pappa er med. Vi glemmer nesten barne-tv, ikke verst. Vi samles til kveldsmat. Vi leser. Det er mørkt ute.

Så er det kveld. Alle synges i seng og søvn. Skrivelekser er lastet opp. Sekkene er tømt for dagens rot. Matboksene er vasket og skal fylles igjen. Vaskemaskinen gjør sin jobb. Gulvet burde vaskes. Lysene brenner fortsatt.

Det er et hjem og en kveld.