En vakker høstsøndag - og et stort jubileum for en flott herre i grå dress og sølvfarget hår. Familie og gamle venner kommer til gårds. Medbrakte kaker og gaver overleveres og barnebarna får være midtpunkt og ønske velkommen. Det er stor oppdekning, taler og sanger og trivsel og gamle tømmervegger og høstsol...
Gamle studievenner - gråhårede og værbitte de også - humrer og minnes. Studietid og delte hybler med "kjøleskap" til melka mellom yttervinduet og innervinduet. De som var heldige nok til å ha dobbeltvindu, da... Gamlegutta "skryter" av sin egen kokekunst i de gamle studiedagene, havregrøt og kokt egg i samme kjele var frokostspesialen... Vi skåler for dagen, synger "Alltid freidig", og barnebarna og jubilanten stråler...
Jubilanten selv avrunder - takker for gode ord og alle bidrag til en trivelig samling. Og takker for et godt liv. Og blir blank i øynene avrundingsvis - sier at han har ett ønske - at etterkommerne også skal kunne feire en slik dag, når den tid kommer - uten å ha for mye å bebreide tidligere generasjoner for for hva de har gjort mot miljø og samfunn, lokalt og globalt.
"Det er jeg mer usikker på" avsluttet han.
Ansvarsfull og tenksom som alltid.
Min far. 70 år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)