velge et liv - hele livet

Vi er gitt ulike utgangspunkt. Vi vokser opp under ulike betingelser. Vi har ulike ressurser og begrensninger og møter ulike hindringer eller ulike støttende og hjelpende mennesker og omstendigheter underveis.

Men vi er ikke levende roboter styrt av våre gener og vår arv, vi er heller ikke skjebnestyrte eller miljøbetingede planter. Vi er mennesker med egen kraft og vilje. Selv med alle våre rammer og begrensinger. Selv med alt vi kan "skylde på".

Selv med alt dette - så har vi muligheter. Til å velge.

Og så er vi voksne. Styrer våre liv. Styrer rammene for barnas liv. Og det er denne ene sjansen vi har (man kan jo aldri vite, men det er jo dristig å satse alt på det hinsidige eller reinkarnasjonen - nå er i hvertfall nå!).

Hver dag er din egen. Hver dag kan du skape ditt liv.

For noen dager siden skrev jeg om mine refleksjoner etter å ha lest frustrerte foreldres innlegg i Aftenposten. Et av spørsmålene mine var "hva hadde de egentlig tenkt å drive med?" - Bare bake boller og vente på at barna ble fornøyd? Voksne må faktisk ta ansvar selv for å gi livet og hverdagen et innhold som de selv mener noe med. Boller og puslespill er bra og fantastisk. Men var det det de selv tenkte at livet skulle dreie seg om? Også for barn blir dette merkelig over tid. Barn trenger å leve i en sammenheng der noe er viktig, ikke bare kos og tidsfordriv. Livet er viktig. Fellesskap er viktig. Arbeidsoppgaver er viktig.

Inkluder barna i det viktige. Det trenger ikke bare foregå på den fjerne "jobben", som barna ikke ser, eller etter leggetid. Barns liv skal heller ikke være bare "tidsfordriv". Det skal være viktig. Og da må voksne selv synes at det er viktig. Da må vi velge.

Jeg søker selv et liv der mye av hverdagens tyngdepunkt er knyttet til hjemmet. Men det forutsetter at jeg som voksen fyller dette med et innhold som er tungt nok og meningsfylt nok for meg som voksen. For meg - men dermed også for de som vokser opp omkring meg, i mitt hjem, i mitt fang. De fortjener å se at voksne tar ansvar - i verden og hjemmet, at voksne har selvstendige prosjekter. Og så kan de være med. Og så er vi sammen.