Samtale med andre småskoleforeldre. "Ja, dette blir noen bortskjemte unger!" Humre, humre.
Jeg snakker med andre foreldre med barn på alder med mine som ikke vet hva de skal gi sine egne barn til bursdager. For de har jo "alt" allerede.
Og da undrer jeg meg litt.... Det er sikkert mulig å bruke uttrykket "bortskjemt" om både den ene og andre gruppen eller generasjonen av barn. Vi lever i grunnen i en bortskjemt tid og i et bortskjemt - og tildels naivt - hjørne av verden og historien. Slik sett er det ikke rart at barna er som det samfunnet de vokser opp i. Men hvem sitt ansvar er nå det? Vi kan vel ikke lempe det ansvaret på barna riktig ennå. Det er faktisk vårt...
Så da er jo motspørsmålet - vil vi dette? Vil vi at barna skal være "bortskjemte" (hva nå det betyr, da!)? Eller betyr den litt beklemte humringen at dette synes vi egentlig er litt feil... Det er ikke et ideal i hvertfall.
Men da må vi gjøre noen andre valg for våre barn.
Det er vi som velger.
Som jeg pleier å si til mine når de faller i staver over leketøyskataloger - "Det er lov å ønske seg alt, men en kan jo ikke få alt". Og det synes de jo er rimelig.
Jeg forstår ikke hvordan det er mulig at en sjuåring har "alt", slik at ikke en gang foreldrene klarer å finne på noe dette barnet kan få til bursdagen sin.
Men det er nå ikke opp til meg å forstå alt heller.
Men jeg tror at dette er nok en av utfordringene ved å leve i en tid preget av en (i historisk og global forstand) ufattelig rikdom. Der så mange valg er mulig. Der så mange ønsker kan realiseres.
Det er utfordrende å oppdra barn i en slik velstand. Oppdra til ansvarlig forvaltning, etisk bevissthet, nøkternhet og ansvar. Hvis det er et ideal, da....
Og - så fortjener barna våre at vi skjenker framtida en tanke - barnas framtid - tror vi virkelig at den vil være preget av fortsatt økonomisk vekst inn i uendeligheten? At alt fortsatt kan kjøpes. At en kan ønske og kjøpe og holde på? Eller vil framtida kunne stille andre krav til våre barn, kreve andre evner og ferdigheter for å mestre livet sitt.
Er det noe annet vi skulle gitt dem på veien?
Vil vi velge det?
Eller er vi så begeistret for vår egen velstand og vår egen voksne bortskjemthet at vi glemmer at andre tider kan komme?
Dette begynte jeg å svare på at det blir et eget innlegg i min. Når jeg kommer fra jobb...
SvarSlettMen gode poeng du har. helt enig med deg - kort fortalt.
Da skal jeg lese mer hos deg! Du får lenke til meg, da :-) Så morsomt at du leser rundt her i dag:-)
SvarSlettSelvsagt lenket jeg til deg - du sa så mye som jeg slapp å si omigjen :-)
SvarSletthttp://sirishverdag.blogspot.com/2010/10/barn-som-har-alt.html
Ja, det sies ofte barn har alt. Noen barn har også for mye (av leker og klær, tenker jeg på da!)
SvarSlettHvis barn i min omgangskrets ikke "trenger" noe er mine typiske tanker: at en god bok eller et kjekt spill er alltid kjekt. Kinobilletter eller en tur i akvariet er likeså kjekt.
Men: Jeg tror at med det samfunnet vi har nå, er det lovlig sent å endre på det faktumet at de fleste har alt de trenger. vi ønsker vel heller ikke å frata barn det de trenger? Mitt fokus er vel mere i retning av å ta vare på tiden vi har. Å gi opplevelser vekk i gave er noe jeg gjør ofte. invitere folk jeg er glad i på konsert eller i Akvariet, sammen med meg og min familie, er den fineste gave jeg selv kunne ønsket meg.
Barn i 2010 er kanskje bortskjente, i noens øyne, men i mine øyne er de kun bortskjemt materiellt. De færreste er bortskjemt på tid med familien og kjærlighet. DET er det umulig å bli bortskjemt på, men det er det viktigste vi har å gi våre barn. (sorry langt innlegg..)
Klem