velge i overfloden

En av de største utfordringene ved å ha barn i dag - og også ved å være barn og vokse opp i dag - i dette historisk og globalt sett ekstremt velstående hjørnet av verden.... - er å forholde seg til den enorme overfloden av tilbud, muligheter, aktivitetstilbud og underholdningstilbud, alle informasjons- og kommunikasjonsmuligheter og alt som finnes av potensielle ting som kan kjøpes og eies - og alt annet som det renner over av...

Det er en slik uendelighet av mulige valg. Og det er naturligvis et stort privilegium, men samtidig også et stort ansvar. Det er et stort ansvar å være menneske og være forelder til små mennesker som skal vokse opp og lære seg å forvalte og håndtere overflod og valgmuligheter i et slikt omfang.

Vi kan ikke si ja til alt. Det er ikke et gode å gi barna alt. Det er ikke et gode å være med på alt, eie alt, se alle filmene, ha vært i alle opplevelsesparkene.

Jeg tror en hovedutfordring og en hovedoppgave for oss foreldre i denne situasjonen er å tørre å holde igjen. Tørre å gjøre valg. Si at vi velger dette og dette - men ikke alt det og det.

Alle velger sin vei. Jeg vet ikke det rette for andre. Jeg tror vi her i huset er en familie som "holder igjen" mer enn gjennomsnittet. Det er en vanskelig balansegang til tider. En vil jo heller ikke at egne barn skal føle seg utenfor.

Men vi er alle med på å lage normene for hva som er riktig - og hva (og hvem...) som "faller utenfor". Dette er ikke gitt en gang for alle. I dagens mangfold og overflod må det derfor være en unik historisk mulighet for oss som fellesskap å definere mangfold som en felles norm!

Det er mange måter å leve på, det er mange ulike valg som alle er helt ok. Vi har mange valg - og vi gjør mange valg. Det gjør oss til en viss grad forskjellige, og livene våre varierte, og deler av oppvekstvilkårene til barna våre varierte - men det behøver ikke bety at noe er riktig og normalt - og noe er utenfor. I stedet gjør det våre egne liv tydeligere.