Jeg balanserer om dagen.
Jeg er midt i alt det faste. Alle rutinene som har falt på plass igjen nå da høsten kom så plutselig. Lekser og middagsstyr og middagskos om ettermiddagen. Matpakker og skoleskjemaer og rydding og mere klesvask om kvelden. Morgener med vekkerklokke og morgenstell og kos til små trøttinger, støtte flinke små skolebarn igang med dagen, ut i verden på skoleveien, jakker og vanter i kalde morgener. Ny frokostrunde med minstemann - "Nå koser vi oss, Mamma" - rampunge, hjerteknuser... Ut i verden med matpakke og sekk med ham også. Alt det faste. Hente, følge, bake, lage, rydde, vaske, henge opp ny vask. Ikke mye å skryte av eller skrive om, bare dagligdags og jevnt, trygt, ordentlig... Det holder hjulene igang - og er det usynlige rammeverket om dagene.
Og så er det mine timer midt på dagen. Det er balansegang, det. For jeg gjør meg ferdig med et stort prosjekt. Så sakte det går. Et komma feil der, flytte om litt på referanselista der, sjekke sidetallene der, ble overskrifta nederst på sida igjen, - så ordner vi det. Og en referanse til den historikeren der får vi inn der.... Sakte, smått. Balansegang.
For det er disse små skrittene som fullfører det store. Og jeg må ikke trå feil akkurat nå! Nå skal jeg balansere skritt for skritt i mål.
Og hvor havner jeg da? Det er jo den virkelige spennende-skumle balansegangen akkurat nå. Kommer jeg et sted med dette? Hvem er jeg etterpå? Balanserer jeg meg over til noe annet?Klarer jeg å skape noe nytt etterpå? Noe nytt for meg... Når dette prosjektets tyngde letter...
Eller er det alt det gamle faste så innvevd i alt at ingenting forandres. Alle rutinene, alt uendelighetsarbeidet. Det skal jo fortsatt gjøres.
Jeg er jo det "gamle mennesket" forsatt. Jeg er mamma. Jeg er meg. Men jeg drømmer om et skritt inn i det nye. En balansegang inn i noe nytt...
Vi er - men vi kan også bli. Vi er mennesker - i vekst, med historie og ballast - men også med utviklingsmuligheter. Vi er og vi kan bli...
Heisan!
SvarSlettNå oppdaga jeg deg! Du verden, dette er ei dame jeg liker, tenkte jeg da jeg satt meg ned for å lese!
Selv om jeg har en litt sånn "Se&Hør"-stil i min blogg, følte jeg at jeg har mye til felles med deg. Du skrives fantastisk bra, velfundert, veloverveid. Selv uten fornoter. Ønsker deg lykke til med videre skrivearbeid, og legger meg selvfølgelig til som følger. Hilsen ei som heller ikke har hund, blåser foreløpig i pensjonspoengene og driver med mye av det samme som deg på formiddagene/ettermiddagene/nettene - altså ingenting...;)
He he - og hei på deg! Fint å bli oppdaga og lest! Takk!! Lykke til med dine dager - midt i "ingenting" som tar døgnet rundt.... :-)
SvarSlettSå fint beskrevet. Balansen mellom det faste, rutinene, det forutsigbare og bevegelsen skritt for skritt mot noe som må bli noe nytt - et liv i stabilitet og endring. Hyggelig, stressende, koselig, krevende og utviklende. Livet ditt kommer til å endres når prosjektet er over. Der er jeg helt sikker. Kanskje ikke med én gang og ikke bare til det positive, men etterhvert vil du kjenne en letthet. Og når du våkner om natten og stresser over en fotnote eller problemstilling, så vil det sakte gå opp for deg: Jeg er ferdig! Den følelsen er verdt en del :)
SvarSlettJa, jeg er jo spent. Hvem er jeg etterpå? mye gammelt - og så kanskje denne lettheten... Og så kommer jo neste fase, da - vente på komiteens vurdering......
SvarSlett