Vi har hatt vår første tur til koia i skogen i sommer. Tre dager, to overnattinger, det er omtrent det vi klarer å bære utrustning til på en runde fordelt på to store sekker og tre små. Det er lite pulver- og pose-mat i denne familien, av flere grunner, så da blir det mye ordentlig mat som må bæres. Og regntøy, og soveposer, og ullsokker og spikkekniver og vinflaske og kosedyr og litt av hvert annet. Og det klarte vi fint. Da turen var over var det igjen to og et halvt knekkebrød, super beregning!
Koia er ei ubetjent markastue tilhørende Oslo og omegn turistforening. Der er det køyesenger, en vedovn, et gassbluss til matlaging, stoler og bord. Og en utedo naturligvis. Så renner en lystig liten bekk forbi, der man kan leke dagen lang, ha barkebåt-race og hente vann, bli våt på beina og ta nattbad når der er varme kvelder. En liten sving oppover er et tjern der vi bader og fisker - resultatløst, men med fullt pågangsmot med selvlagde fiskestenger.
En av dagene gikk ungene i regndress og fleecejakker hele dagen, det var småregn og småkaldt - men de holdt ute hele dagen og vi så dem nesten ikke. De bygger hytter og anlegger små grender og bondegårder (og storebror hadde til og med en helikopterlandingsplass...) og går på besøk til hverandre og holder på. De finner frosker og insekter, setter navn på steiner i bekken og trær oppi lia og samler viktige pinner som må være med hjem. Så kan en sitte på dørhella og drikke pulverkaffe (joda, da blir det pulver) og lese og skravle med den andre voksne og la tida rusle veldig sakte. De to største spikker og spikker - "det er min nye hobby," forkynner veslejenta.
Sauer og kuer går på sommerbeite rundt koia. Sauene er ålreite dyr, men kuene er litt store for oss... En tidlig morgen hadde nesten-sjuåringen stått opp før oss andre, som dormet i køyene. Vi trodde hun satt på trappa med sin nye spikke-hobby, men så hadde hun lagt ut på tur opp i lia, og der kom plutselig åtte kuer - og hva skal man da gjøre. Innestengt mellom sauegjerde og bekk og med åtte store dyr foran seg var frøkna mer modig enn seg selv og kom seg over bekken og ned til koia, hikstende. Ikke morsomt, men en modighetsopplevelse - var vi enig om etterpå.
Så bærer vi vann og koker på gassblusset og tenner stearinlys om kvelden og spiller kort og er seint oppe, men tidlig i seng og en tett, tett familie.
Gode dager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)