Vinteren og byggeperioden var tøff for den flotte klatrerosa mi. Da rosene skulle beskjæres i vår - når bjørka har museører, slik regelen er, ble jeg helt forskrekka over å se de stakkars brune kvistene oppover veggen. Det så ikke ut til å være et eneste levende skudd på den. Så jeg lot den stå, klipte ingenting, og takk og pris, etterhvert våget nye skudd seg ut. De øverste metrene måtte jeg tilslutt gi opp, og mange sidegreiner er også skåret av. Men det kommer nye skudd fra rota, og her kommer de første rosene.Nye sjanser for alle som holder ut!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)