Min "jobb" er å skrive. Skrive ferdig "mammas store bok", som hvis den blir vurdert til å passere nåløyet faktisk blir og er min doktoravhandling og som bare har litt igjen. Bare litt igjen - alltid. Jeg har hatt dette som betalt jobb noen år, nå har jeg det som min selvdisiplinerte hjemmebaserte ikke-betalte jobb. Og akkurat det er en fase av livet som snart bør ta slutt. Så jeg må bare bli ferdig!
Men så skal jeg bare innimellom sette på en - to - søtten vaskemaskiner, koste gulvet en gang til, vanne det nysådde graset, følge et - to - tre barn, hente et-to-tre barn, steke verdens beste glutenfrie pannekaker med stor deltakelse og ganske god hjelp fra samme tre barn, klippe 60 negler og vaske bak alles ører og synge vent og vakkert hver enkelts godnattsang, smøre matpakker, bake brød, vaske opp en gang til, henge opp en vask til og kanskje bla gjennom avisa....
Men jeg skriver. Jeg skriver hver dag. Jeg går gjennom, sjekker og retter. Holder på. Jeg får dreisen på det. Teksten er jo bra. Jeg har gode observasjoner, gode funn, interessant tema, godt språk. Mangler bare litt småting her og der. Og så står jeg på. I morgen er atter en dag! Krysse av på lista, sjekke avslutningskapitlet en gang til - begynner det å svinge...? Kan det stå sånn....
Lykke til med dine prosjekter - hjemme og borte.
(Bildet: Liljene i hagen blomstrer akkurat nå!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)