Joda, det er ei stri å være menneske, for oss alle - store og små, og så er det jo en stor gave og en stor glede også. Og så veldig annerledes er det ikke å være et lite menneske enn det er å være et stort. En styrer og strever og gleder seg over sitt, lærer og utvikler seg.
Men noen barn strever mer. De er ikke bare sin egen lille variant av den mangfoldige menneskeheten, med sine egne styrker og svakheter. Men de strever litt ekstra med noe, faller utenfor på noe, faller kanskje til og med under de såkalte normalvariasjonene og henger ikke helt med, - kanskje ikke så fullstendig at det er åpenbart for alle at dette barnet her ikke er helt som de andre. Men på noen felter faller de utenfor. Når omgivelsene ser at det meste er på plass, det meste ser helt vanlig ut, forventer de fleste at barnet også skal fungere på disse områdene. Da blir fallet og nederlaget enda større.
Og mestrer en mye, men ramler helt utenfor på noe, så blir bildet for mange voksne, for eksempel på skole og SFO veldig uklart. Barnet får beskjed om å ta seg sammen, det blir masing, det blir strengere ordninger, - og det blir et ulykkelig lite barn som kommer hjem og forstår at det ikke strekker til. Forståelse for det uklare er ikke lett. Selv såkalte hjelpeapparater rygger tildels i møtet med uklare problemer.
Nyt dagen.
Nyt livet.
Nyt menneskene som du har fått som gave
som ledsagere i ditt liv, store og små.
Hjelp hverandre i strevet.
Vær raus og forståelsesfull også når du ikke forstår.
(Bildet: Her skal det bli jordbær, vi gleder oss!!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)