Morgenstund,Storebror er lei seg fordi det ikke ble noen kjærestedrømmer av Sankthans-buketten under puta. - Men du har jo kjæreste, minner jeg ham på. Gled deg over virkeligheten, istedet for å sørge over drømmene!
Men han vil heller sørge. Drømmer har en egen verdi. Sorg har også sin egenverdi i en trøtt morgenstund.
Småtrøtte etter en slett ikke sein Sankthansaften pusler vi sammen morgenstunden, tre barn og en mamma. Frokost, te, lys på bordet. Solkrem og hårfletting. Tannpuss og matbokser. Alle har sine prosjekter i dag.
Ut i virkeligheten. Nye venner, nye opplevelser, nye skrubbsår.
Hva teller mest - drøm eller virkelighet? Det kan vi ikke måle. Drømmene er en del av livet. Dagdrøm og ønsketenkning likeså. Og så må vi gripe dagen og gjøre noe med det vi kan, - og så må vi leve med det vi må. Men ikke slutte å drømme og ønske og lengte!
Alle de intense mammaønskene om det gode livet for mine små, det er virkelighetens drømmer for meg. Hver kveld på sengekanten synger jeg jo "lykke, solskinn og livets gleder - gid jeg kunne dem alltid sprede - over hele din fremtids vei...". Og så vet jeg jo at livet byr på så mangt, av tungt og lett, av vondt og godt. Jeg ønsker for dem at de skal få drømme om alt det gode, det store, det vakre, det som ennå ikke er til, men som kanskje kan bli!
Men jeg må også hjelpe dem til å mestre det strevsomme. Ingen får leve bare i en lykkeboble. Men vi får være med en liten stund - midt i livet, midt i virkeligheten, med drømmer, lengsler, tap og lykke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)