mammasavn

Jeg har tre små, som vokser til. De er så tette - armer og fang har vært så intenst og pauseløst fulle i mange år, døgnet rundt - og så plutselig, se - de vokser til. Storebror får ta sykkelturer alene etter nøye avtaler om hjemme-tid, Lillebror kan vandre på egenhånd til naboene og se om kompisen er hjemme, det er vennebesøk og sommerskole og utflukter. Og armene og fanget er ikke alltid fulle - og det er merkelig. Og husker de å drikke nå i varmen, og har de egentlig solkrem i nakken, og fikk vi løst opp i alle små og store problemer i en rask morgenstund, og blir barnehagedagen passe lang for lille villmann, og..og...og...???

Så har jo denne mammaen en pc som står og roper full av dårlig samvittighet og korrekturlesning og referansesjekk og se nå å bli ferdig med denne avhandlingen så du kan komme deg videre med livet ditt! Det er jo ikke akkurat så jeg ikke har noe å gjøre de få timene småtrollene er ute av huset.

Men helst vil jeg bare dra og hente dem igjen og fylle armer og fang.