Dagliglivet med ganske små barn er mye rutine, mange måltider, mye stell og styr, mange faste poster, og dagene er ganske korte, plutselig var det kveldstell og legging igjen.
Vi har ikke spesielt "natterangler-barn" her i huset, her sovner alle små tidlig, til og med når de prøver alt de kan å holde ut på nyttårsaften...
Men merkedager skal vi ha allikevel. Det skal være noe staselig og ekstra!! Noe vi gleder oss til og snakker om før og etter. Og som vi kjenner igjen - år for år.
I dag er det en slik dag! Det er Sankthansaften. Det er så fint! Det skal vi feire.
(Og så skal underveismammaen prøve å gjemme unna suget i magen over at sola allerede snur, at allerede nå, når sommeren akkurat har begynt så har sola begynt å trekke seg tilbake også. Norsk mørketid er tunge tider for underveismammaen... Men det er lenge, lenge til ennå. La sommeren være lys og fager - og den er lang, lang, fortsatt....)
- og veslejenta minner oss på at vi må plukke sju sorter blomster og legge under hodeputa. Da drømmer vi om den utvalgte.... Det skal i hvertfall hun gjøre, blomsterjenta vår! Vi som allerede er godt gift, bør kanskje la være.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)