Aftenposten skriver i dag at norsk ungdom er vant til full service - og det er foreldrenes skyld og ansvar.
Kanskje har de rett. Med tre barn under ni år, vet jeg ikke så mye om ungdommer ennå. Men det kommer jo.
Jeg tror ihvertfall at det er å gjøre barna en bjørnetjeneste dersom de vokser opp med å få levert alt opp i hendene. Riktignok tar det lenger tid å rydde i kjelleren med en fireåring på slep, og kanskje det ikke blir støvsuget i alle krokene når ungene har ansvaret. Men de er med. Og det er viktig.
Og så var det dette med jobb og betaling, da. Ungene her i huset får fem kroner hver lørdag. Det er lommepenger, ikke ukelønn. Stor stas. Men det er ikke "lønn" for å gå med søppel eller rydde ut av oppvaskmaskinen. Det har vi slått tydelig fast. Alle sånne arbeidsoppgaver som hører til dagliglivet i et hus og i en familie - det får vi dele på og samarbeide om som best vi kan, det skal det ikke betales for. En skal ikke få betalt for å være med som familiemedlem og dele på oppgaver i et hjem. (Men det finnes et stående tilbud om å ta på seg den evig aktuelle og ekstraordinære jobben med å vaske og støvsuge bilen innvendig - det er en betalingsjobb for den som har lyst...)
Så - nå har seksåringen støvsuget stua - superdupert! Og fireåringen har "ryddet" i kjelleren og er med pappa på kjøretur til søplefyllinga. (Åtteåringen hviler ut etter nattens oppkastrunde....) Det er lørdag og vi er en familie som hører sammen og hjelper hverandre. Det er et viktig budskap å gi til hverandre.
(Bildet: Barnas kjøkkenhage i en skumringsstund, en forvokst reddik og litt persille, jordbær og mer på tur....)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)