vi gjør jo så godt vi kan - en liten stemningsrapport

Stua er full av alles prosjekter. Vi har tøy til tørk etter vask og vått vær - på gangen og ved ovnen. Alltid. Det er for mange sko i gangen. Alltid. Noen burde nok rydde her i huset.... Jeg glemmer å bake glutenfritt brød, men finner kjøpebrød i fryseren. Jeg har syprosjekter som ligger halvfullført både i kjellergangen og i kjellerstua. Noen skal i bursdag og noen skal på korkveld og det er ikke fotballtrening ennå...

Ute kjennes som vårsol - selv om det er januar. Vi myser og smiler og sklir på glattisen og ser at det smelter..

Seksåringen trenger mer tid, det går for fort om dagen. Så gjør vi så godt vi kan, bærer fra senga og ned til frokostbordet, tar påkledning i sofaen etterpå. Dulle litt i dag - det trenger vi alle i blant. Niåringen fikk mammatur-ettermiddagen sin denne uka, som vi har lovet skal være fast framover. Da får vi skravla og opplevd noe samme. Elleveåringen drømmer om så mangt og går lengre enn langt på ski og trenger gode sengekantsamtaler og noen tips for hverdagen. Mannen smører ski og vasker gulv og vi tenner lys og lander sammen hver kveld. Det går rundt. 

Jeg har startet for seint med en  artikkel - og skriver i vei dag og kveld. Den blir som den blir. Det er ikke overdreven mengde husarbeid og cupcakes-baking som hindrer meg i hvertfall, kan jeg konkludere her jeg sitter med en legofigur foran meg og en pose paljetter, et plastperlearmbånd og noen hybelkaniner bak pc-en. 
Men glutenfritt brød står i hvertfall i ovnen i dag.