masing

- Ikke mas!
- Nei, hvis du gjør det du skal, så slipper jeg å mase!

For jeg vil gjerne slippe. Jeg har mye annet jeg heller vil fordrive tida med enn å mase på mine kjære små. Men det blir en del allikevel.

Vi kan kalle det noe annet. For eksempel påminnelser. Det roer det hele, litt... (Men når det er tiende gangen, så heter det vel masing. Og når mamma er lei - så høres det også ut som masing.)

Det er noen triks en kan ty til.
For eksempel så må en sjøl være litt bevisst på å ikke være en automatisk masemaskin som fyller alle tomrom med gjentagelser. Ungene trenger ofte litt tid. Det kommer (kanskje) etterhvert. en trenger ikke gjenta oppdraget (Kan du finne lua di nå, -Plukk opp den brødskiva du mista, værsåsnill... - Kan du gå på badet nå...) om igjen og omigjen hele den tida det tar ungene å surre seg rundt.

Og - prioriter. Det er ikke sånn at vi mennesker greier alt på en gang. En kan ikke få til alt på en dag. Og verken voksne eller barn orker å høre "masing"/påminnelser om alt en har glemt og surra med hver eneste dag. Noe må overses, noe må en utsette til neste år. Sitte rolig ved bordet, for eksempel - det tror jeg at jeg kan glemme foreløpig...Vi er da bare mennesker alle sammen, og ungene er små mennesker med mange år foran seg til å få ferdighetene på plass.

Litt hjelp og oppfølging - og gjerne litt humor - hjelper mye mer enn masing. "Hvis du tar på den sokken, så kan jeg ta på deg den..." Selv store, somlete trøttinger greier så mye mer helt uten masing, når voksne er litt rause rundt dem.

Hvis du ikke kan følge opp - så prioriter enda nøyere. Det er ikke lurt å rope haugevis av masende oppdrag ut fra do, eller der en står låst med en baby på stellebordet. Akkurat da får en la andre ting seile litt - og være litt tålmodig - og så følge opp mer etterpå.

En ting til. Stort sett så står det mer på de voksnes "liste" enn på barnas. Skal vi alle sammen ut av døra på tur, så har jeg stort sett flere forberedelser å gjøre enn de små. Vent med å mase om at de skal delta til det trengs. Gå på do og kle på seg og pakke egen tursekk tar kortere tid enn det tar meg å pakke det jeg mener skal med og ordne opp de andre tinga jeg alltid mener må gjøres før vi låser døra. Og det tar meg enda lenger tid, hvis jeg skal fly rundt og mase på folk samtidig...

For masing tar tid. Og krefter.

Note to self:
- Jeg skal prøve å huske at det føles mye bedre for både meg og ungene når det som foregår kan gå under kategorien "vennlige påminnelser". For akkurat det tror jeg nok virkelig er min jobb. Det tar tid, men det er jobben min som forelder. Det skal ta litt tid å få til ting...
- Jeg skal prøve å huske at det kjennes godt å være litt tålmodig.
- Jeg skal prøve å huske at vi alle er noen feilbarlige små mennesker underveis.
- Jeg skal huske på humoren og rausheten. Da koser vi oss sammen. Selv når beskjeder må gjentas og rutiner må øves på - igjen og igjen...

Maser du?