fredag 11. januar 2013

jeg vet best?



Jeg er en tenker og en organisator av rang. Jeg er både forutseende og finner smarte øyeblikksløsninger når uforutsete problemer oppstår. Jeg vet hva som er lurt å kle på seg i minus ti og pluss tredve, hva som bør være med på enhver utflukt og hvordan vi skal få til god mat til en haug mennesker om tjue minutter. Jeg vet at en ikke bør vippe på stolen og jeg vet at folk bør slutte og krangle. Jeg vet virkelig så utrolig mye - jeg må være veldig kjekk å ha for folk!

Joda. Klart det. Og jeg har ansvar for å organisere et familieliv og en hverdag med mange kabaler og mange sårbare punkter - og det er kjekt å få ting til å gå rundt. 

Men i denne familien og i dette livet er det flere enn meg. Både flere som har ansvar (både store og små) og flere som må få ha sine meninger og preferanser for hvordan ting bør være. Hva som er viktigst nå. Hva som haster, hva en kan blåse i. Og ikke minst - her er det folk som må få gjøre sine egne erfaringer. Samle sine egne vurderinger. Gjøre sine egne feil. Jeg kan ikke gå rundt som en evig oversikts-guru som instruerer og kontrollerer og hindrer andre små og store i å tenke sjøl.

Dette er noe jeg har lært. Det er tålmodighetsarbeid. Holde igjen. Ikke vite best alltid (selv om jeg joooo selvfølgelig gjør det...). Gi råd - hvis folk vil - men ikke bestemme og mase til enhver tid. Gi rom for feil. Ta i mot uventede initiativer som bryter med mine (å så gode, kloke) planer. La dagen bli annerledes. Fordi vi er flere som skal forme dette livet. 

Det er en stor rikdom i livet å leve sammen med et mylder av andre folk. Som gjerne vil synge halv seks om morgenen (ikke min plan). Som ønsker seg en kanin (ikke min plan). Som skriver en bok til meg eller plukker blomster til meg. Som plutselig har forstått noe om en klassekamerat som jeg trodde var alt for krevende å forstå. Som forstår noe om meg som jeg ikke vil si høyt selv. Som vil spille ballong-fotball på kjøkkenet når jeg tror jeg skal lage middag. Som vokser og utvikler seg og er gjengen min og gir spenning og innhold i tilværelsen. Mye mer enn jeg kan vite og skape selv.

4 kommentarer:

  1. Godt innlegg. Man prøver å puste med magen å la andre ta styringen... Og når man ikke klarer å la de andre styre, men abolutt må styre selv forsøker man å ikke bli irritert over at "det alltid er jeg som må gjøre tingene" for da er det faktisk min egen feil..

    SvarSlett
  2. Det var veldige fine ord som jeg tar med inn i helgen som er full av planer som sikkert ikke går som planlagt.. Livet, ja, som du skriver!

    SvarSlett
  3. Flott skrevet! Jeg tar med meg disse ordene inn i helgen! God helg :)

    SvarSlett
  4. Takk alle sammen - ha en fin dag!

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)