Og hva betyr egentlig frihet - et fritt valg? Hvor fritt og hvor omfattende må valgfriheten være for at vi skal erklære det som - fritt?
Jeg kan ikke styre alt. Jeg lever innenfor en rekke begrensninger, knyttet til natur og klima, samfunn og økonomi, egen kropp, andre menneskers behov. Men jeg er fri til å bestemme hvordan jeg vil forholde meg til disse begrensningene. Fri til å velge om jeg vil klage på begrensningene - eller om jeg vil utnytte det rommet som gis meg.
Jeg lever i en tid som gir kvinner og mødre muligheter som knapt kan trumfes av noen annen tid gjennom verdenshistorien. Jeg lever i et velferdssamfunn som gir barna mine gratis helsetjenester, vaksiner mot alvorlige sykdommer og tilgang til utdanning på topp nivå. Jeg trenger aldri bekymre meg for om barna mine får nok mat. Jeg kan lese og skrive og har utdanning og ytringsfrihet - og til og med uendelige muligheter for publisering av smått og stort.
Alt dette gir meg en frihet som jeg kan og må benytte. Til det gode. - og hva er det!
Vår tid vrimler av tilbud og muligheter. Det er en markedets verden - både materielt og informasjonsmessig. Valgmulighetene er uendelige - og uoversiktelige. Det kan være lett å tenke at en må gjøre eller ha det ene og det andre, nettopp fordi en vet om så mye en kan eie eller gjøre. Det finnes nyere telefoner eller varmere skijakker - alltid. Kanskje tror vi at alle andre har - og gjør - kanskje tror vi at vi må... Slik som tenåringene argumenterer - alle andre har vaskehjelp, alle andre drar til syden...
Jeg tenker at en stor utfordring og en stor frihetsmulighet i vår tid er å stenge av litt for denne informasjonsstrømmen, all markedsføringen av alt en kan ha og gjøre. Frihet i begrensning. Holde fast. Velge selv hva som skal være kjernen og prioriteringsgrunnlaget. Det er ikke lett. Men vi er frie til å gjøre det.
Vi er på bølgelengde! Kunne ikke vært mer enig!
SvarSlettVeldig riktig som du skriver at man tross alt lever i et samfunn med rammer, forventninger og mulige begrensninger. Men hva man gjør ut av rammene rundt seg er tross alt kanskje opp til hver enkelt..?
Konsekvenser er den kjipe kompisen til "valgfrihet". Man kan sjelden få alt, å velge "motstrøms" har sine ulemper det også.
Forsøke å leve "tro mot seg selv" og vite at det er det beste man klarer?
ja - konsekvenser og vurdering av dette hører til med det ansvaret som følger friheten. Noen ganger kan en lengte etter en mer bundet tilværelse, uten valg og uten alt det ansvaret, - og med noen andre som må ordne opp.... Jeg tenker at når vi noen ganger "klager" på at vi ikke har noen valg, eller at de må... så er det en måte å slippe ansvaret for disse konsekvensene. At vi må, ikke har valg, det bare ble sånn.
SvarSlettOg så prøver jeg altså å utfordre meg sjøl - og noen andre - på at vi kanskje har noen flere valg allikevel. MEn det har konsekvenser. Nettopp!